Ørjasæter: Aleris må rydde opp
Sjefen Erik Sandøy er ikke rette mann til ryddejobben.
Publisert
Sist oppdatert
I årevis har Aleris Ungplan og Boi (heretter forkortet til Aleris) hatt skattemyndighetene i hælene. De har spart kostnader ved å få ansatte i vernede boliger til å fakturere som selvstendig næringsdrivende. Bladet Kapital skrev om uvesenet vinteren 2017, og undertegnede skrev om det i Aftenposten i april samme år. Aleris har langt fra vært alene om praksisen, men de har vært blant verstingene.
Elin Ørjasæter er redaktør i Arbeidsnytt og førstelektor på Høyskolen Kristiania. Hun har lang erfaring innen rekruttering, lederrådgivning og som kommentator i pressen.
Kommunene, som er kundene til Aleris Ungplan og Boi, har et tungt ansvar for denne omgåelsen av både arbeidsmiljølov og skatteregler. De har nemlig tillatt et stort antall næringsdrivende konsulenter når de har lagt ut anbudene. Dermed har selskaper som Aleris vunnet anbudet, mens mer anstendige aktører har tapt i konkurransen.
Skattemyndighetene hadde en stor kontroll hos Aleris i 2013 og mente at utbetalingen til «konsulentene» burde skje som lønn, ikke som utbetaling til selvstendig næringsdrivende. Skatt Øst og Aleris inngikk så et forlik der Aleris betalte inn 17 millioner kroner. Men selskapet endret likevel ikke praksisen med «konsulenter», i hvert fall ikke raskt nok.
I en udatert brosjyre som jeg fant på Aleris sine nettsider i februar 2107, står det: «Aleris Psykisk omsorg har nesten 500 medarbeidere. (...). Rundt 350 jobber som selvstendig næringsdrivende konsulenter, mens rundt 120 er faste medarbeidere. (...) De som arbeider som selvstendig næringsdrivende, gjør dette etter eget valg.»
Men dette var ikke sant. Både Kapitals journalister og undertegnede har snakket med «konsulenter» som slett ikke ønsket å være konsulenter, men som ønsket ansettelse. De var det loven definerer som arbeidstaker, men Aleris gav dem en kontrakt der de undertegnet på at de skulle fakturere «kunden», altså Aleris.
Ved å operere slik sparte Aleris både arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring og betaling for sykefravær. Ved sykdom måtte «konsulentene» skaffe vikar selv. Sist men ikke minst kunne Aleris gi en god dag i arbeidstidsbestemmelsene i lov og tariffavtale, fordi selvstendig næringsdrivende ikke er dekket av arbeidsmiljøloven. Mange «konsulenter» gikk mange døgn på jobb, uten hvile.
I fjor fikk sjefen for Aleris Ungplan & BOI, Erik Sandøy, nesten 6,2 millioner kroner i lønn og bonus. Så mye fikk han altså i belønning for å være tonedøv. Da Fagforbundet i august i år anmeldte Aleris til Økokrim for bedrageri, dokumentfalsk og avgiftsunndragelser hoverte Erik Sandøy ved å kalle det et «mediestunt».
Nå har 26 konsulenter som har jobbet for Aleris på Østlandet gått til gruppesøksmål mot selskapet, med Fagforbundets støtte. Etter at søksmålet ble kjent tok Erik Sandøy beslutningen om å si opp kontraktene med flere av saksøkerne. En beslutning han måtte gå tilbake på, trolig fordi han fikk beskjed om det fra advokatene sine. Rettssaken mellom de foreløpig 26 saksøkerne og Aleris skjer på nyåret og det er satt av nesten tre måneder i Oslo Tingrett.
Jeg tror realitetene i Aleris-saken, sett i et arbeidsmiljøperspektiv, er verre enn realitetene i Adeccosaken i 2011. Den saken gav Arbeiderpartiet og SV ekstra valgvind i motstanden mot såkalte «helseprofitører». Adecco svarte på pressens avsløringer med å gi ansvarlig divisjonsleder sparken og å iverksette en stor ekstern gransking i eget selskap. Kriseforståelsen var til stede hos toppledelsen i Adecco. Det er den foreløpig åpenbart ikke i Aleris-konsernet.
Aleris-saken rammer ikke bare dem selv, men en hel bransje. Motstandere mot privatdrevet velferd får vann på mølla. Men i bransjen vernede boliger er det også private aktører som har skikkelige ansettelsesforhold. Bare så synd at de har måttet konkurrere på ulike vilkår, mot råkjørere som Aleris.
Erik Sandøy bør gå av som leder av Aleris Ungplan og Boi. Han har fått alt for godt betalt for ikke å klare å rydde opp.
Denne saken er også publisert i Aftenposten
Tilsvar fra Aleris Omsorg Norge, ved administrerende direktør Erik Sandøy
Aleris har kommet med dette tilsvaret, også publisert i Aftenposten:
En feilaktig fremstilling blir ikke mer riktig jo flere ganger den gjentas. Jeg må derfor si at jeg er ganske forundret over at enkelte politikere og medier fortsetter å spinne på en fremstilling av Aleris Omsorg Norge og vår virksomhet som bygger på helt feilaktige premisser.
Nei, Aleris Omsorg Norge har ikke hatt «skattemyndighetene i hælene». Tvert imot har vi vært ledende i arbeidet med å redusere konsulentbruken i bransjen. Det siste året har lagt ned et betydelig arbeid i samarbeid med myndighetene og bransjeforening med å etablere klarere kriterier rundt hvem som anses som selvstendig næringsrivende konsulenter, og hvem som anses som ordinære lønnsmottakere i omsorgsbransjen.
Vi har det siste halvannet året lagt ned et betydelig arbeid med å øke andelen faste ansatte og redusere andelen konsulenter. Ansettelseskriteriene hos oss innen psykisk omsorg er nå faste ansettelser i likhet med i resten av virksomheten. Vi har ansatt 250-300 nye medarbeidere det siste halvannet året.
Ettersom vi er bransjeledende og er med og endrer praksis i den retningen de fleste ønsker, synes vi det er svært merkelig at vi er den aktøren som det rettes et negativt søkelys mot. Det samme gjelder for våre tillitsvalgte som har sett seg nødt til å gå ut i Klassekampen for å rette på politikeres og medias fremstilling av deres egen arbeidsplass. Tillitsvalgte som verken Fagforbundet, journalister eller politikere har tatt seg bryet med å snakke med.
Ørjasæter skriver at hun «tror realitetene i Aleris-saken, sett i et arbeidsmiljøperspektiv, er verre enn realitetene i Adeccosaken i 2011». Heldigvis skal denne saken behandles av andre som ikke baserer seg på enkeltpersoners antakelser og en lettvint og selektiv omgang med fakta.
