Bruk av bonuspoeng fra jobbreiser kan gi skattesmell

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår, varslet regjeringen at den ville komme tilbake med en innskjerping av beskatningen av enkelte frynsegoder. En drøy måned før de nye reglene trer i kraft, har skattemyndighetene nå kommet med en nærmere presisering av hvordan dette skal gjøres, i følge Skattebetaleren, medlemsbladet til Skattebetalerforeningen. Et viktig prinsipp er at det er arbeidsgiver som har ansvaret for riktig innrapportering av frynsegodets skattemessige verdi.

Bonuspoeng fra flyreiser

Folk som reiser mye med fly i jobben, opparbeider seg normalt mange bonuspoeng på sine flyturer. Alt privat uttak av bonuspoeng opptjent fra og med 1. januar 2019 skal innrapporteres som lønn. Verdien settes til det den bestilte reisen eller hotellrommet ville kostet , uten bruk av bonuspoeng, og beskattes med inntil 46,4 prosent som er maksimal marginalskatt for en lønnsmottaker (2019). Arbeidsgiver må på sin side betale arbeidsgiveravgift.

Merk to ting; for det første er det er kun privat uttak av opptjente bonuspoeng fra og med neste år som skal innrapporteres, ikke uttak av poeng opparbeidet før årsskiftet. For det andre gjelder ikke innrapporteringen dersom bonuspoengene benyttes til tjenester som det ikke er en oppgitt markedspris på, for eksempel inngang til en lounge på flyplassen eller enkel servering.

Personalrabatter skal også skattlegges

Privat uttak av bonuspoeng fra jobbreiser er ikke det eneste frynsegodet som arbeidsgiver nå får ansvar for å innrapportere til skattemyndighetene. Det samme gjelder ulike former for personalrabatter. Hovedregelen fra 1. januar 2019 er at dersom den ansatte får personalrabatter, for eksempel rabatt på klær og sko i en motebutikk, så skal rabatter utover et bunnfradrag på 7 000 kroner beskattes som lønn, det vil altså si med en marginalskatt på inntil 46,4 prosent for arbeidstaker og arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Det er en rekke unntak og detaljbestemmelser rundt dette, så det gjelder for arbeidsgiver – som også her har ansvaret for at innrapporteringen blir riktig – å holde tunga rett i munnen. Alle arbeidsgivere bør klikke seg inn på skatteetatens hjemmesider, og sette seg inn i reglene og unntakene.

Tips anses som skattepliktig lønn

I restaurantbransjen ble nok mange frustrerte da det ble kjent at regjeringen nå også vil skattlegge tips fra kunder som ordinær lønn. Igjen er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at riktig beløp blir innrapportert på den enkelte arbeidstaker.

Hvor mye i økt skatt kan dette gi for den enkelte arbeidstaker, for eksempel servitøren på restauranten? I følge en artikkel i Aftenposten for et drøyt år siden, med referanse til Fellesforbundet, utgjør tips i størrelsesorden 8 – 10 000 kroner i måneden. Dette kommer på toppen av en i utgangspunktet lav fastlønn. En servitør som hittil har mottatt i størrelsesorden 100 000 skattefrie kroner i tips, vil fra nyttår oppleve at skatteregningen øker med drøyt 30 000 kroner. Arbeidsgiver må på sin side betale arbeidsgiveravgift.

Bilbruk og diett er allerede skattelagt

Regjeringen har de siste årene skjerpet beskatningen av en rekke godtgjørelser som arbeidstaker får som kompensasjon for jobbreiser. Fra og med 2016 ble det innført skatt på kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil i jobb. Skattefri sats er 3,50 kroner per kilometer. Utbetalt sats utover dette skattelegges som lønn, og ilegges arbeidsgiveravgift. For eksempel vil bruk av statens sats på 3,90 kroner per kilometer, gi et skattepliktig overskudd på 40 øre per kilometer.

Videre ble det i 2018 innført skatt på diettgodtgjørelse etter statens satser. Arbeidsgiver må splitte opp denne godtgjørelsen i en skattefri og skattepliktig de.

Økt skattlegging gir økt pensjonsopptjening

Arbeidstakere som opplever at skatteregningen øker som følge av de nye reglene, kan trøste seg med at lønnsinnberetning av nevnte frynsegoder også gir økt pensjonsopptjening i folketrygden, 18,1 prosent. Dog gjelder det kun for lønnsinntekter opp til 7,1 G, tilsvarende ca. 688 000 kroner. Har du inntekt over dette, vil ikke den økte lønnsinnberetningen fra frynsegoder gi ekstra pensjonsopptjening.