Vil ha økt nordisk innsats mot a-krim

- I Norge er myndighetene oppmerksomme på at kriminalitet i arbeidslivet foregår. Revisjonsrapporter og rapporter fra Økokrim viser det. Men jeg har inntrykk av at a-kriminalitet ikke har samme plass i dansk og svensk offentlighet, sier Petter Vellesen i Oslo bygningsarbeiderforening.

- Nordisk råd må på banen

Vellesen mener Nordisk råd burde gå mer aktivt inn i kampen mot a-krim, og være like tydelig som myndighetene i Norge på at dette er et samfunnsproblem som må bekjempes med alle midler.

- De nordiske landene må stå mer sammen mot uønskede gjester i arbeidslivet. Døren må være like stengt i alle landene. Hvis ikke får kriminelle virksomheter etablert seg og spredd seg videre i arbeidslivet, sier Vellesen til Arbeidsnytt i forbindelse med en nylig avholdt konferanse om a-krim i Norden. Han fremholder at de færreste som driver i strid med lover og regler er interessert i fagarbeid som muring eller maling, men å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid.

- Konferanser som dette viser hvor like vi er, men vi ser også overraskende forskjeller mellom landene. Eksempelvis bemanningsbransjen: Hos oss kan den være et stort problem, mens danskene ikke opplever det samme, påpeker han.

Økt innsats gir stor effekt

De sju Akrimsentrene som finnes i Norge består av Skatteetaten, NAV, politi og Arbeidstilsynet. Men selv om de samarbeider, har ikke etatene ressurser til i særlig grad å oppsøke byggeplasser der f.eks. livsfarlig HMS-juks, sosial dumping og skattesnusk florerer. Sånn er det også i Sverige, der "Fair play bygg", et samarbeidsprosjekt i Stockholm mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, på kort tid har rukket å tipse myndighetene om mange sannsynlige ulovligheter på arbeidsplasser.

Fair play bygg består av to personer som samler tips og som drar rundt til byggeplasser og gjør uformelle tilsyn, delvis etter mønster fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim som har eksistert i tre år (se egen sak). De samler informasjon om sannsynlige lovbrudd og tipser myndighetene, som deretter i mange tilfeller etterforsker, foretar bokettersyn, gir bøter og andre pålegg.

Drapstruet etter kontroll, men flere vil kopiere "uro-ordningen"

Vellesen mener at denne tilsynsaktiviteten må øke, og at det må samarbeides mer over landegrensene. Han berømmer Fair play bygg som nå også er under oppstart i Oslo. - Vi må kjempe på tvers av landegrensene, men begynne lokalt, sier Vellesen som legger til at lover og regler erfaringsmessig også kan være et hinder:

- Jeg mener noe er galt når taushetsplikt og noen ganger også personvern blir til hinder for å oppklare forbrytelser. Er det forbryterne eller samfunnet som skal ivaretas? spør fagforeningslederen retorisk.

Lovverket må tilpasses

- Hjemmels- og sanksjonsgrunnlaget må utvikles hvis a-krim skal bekjempes bedre, mener Dag Selsjord. Han er seniorrådgiver hos Skatt øst og koordinerer kunnskapsbygging på Akrimsenteret i Oslo. Han støtter Vellesen i at skjerpet innsats må til for å ta flere av det økende antallet kriminelle på byggeplassene.

- Politikerne ønsker at flere etater bidrar i bekjempelsen av kriminalitet i arbeidslivet. Gjerne ved bruk av administrative sanksjoner. Dette kan være hensiktsmessig i enkelte tilfeller, men er ikke tilstrekkelig for å bekjempe de groveste tilfellene, sier Selsjord.

- Det er viktig at vi i Akrimsentrene og andre offentlige etater er åpne på hvordan vi ønsker å samarbeide med byggebransjen. Åpenhet kan både dempe, men også skape frustrasjon. Vi hører mange i byggebransjen sier de er frustrerte over at ingenting skjer i enkelte saker, sier han. I likhet med Vellesen påpeker Selsjord at taushetsplikt begrenser handlekraften over grensene i kampen mot a-krim. - Det er få begrensinger i lovverket, unntatt taushetsplikten, påpeker Selsjord.