Foto: Merete Glorvigen
Foto: Merete Glorvigen

Morten T. Hansen: Jobb mindre!

«Å klare å si nei på en riktig måte tror jeg er en av de viktigste kompetansene i dagens yrkesliv.»

Published Updated

Morten T. Hansen var en streber. Nå oppfordrer Berkeley-professoren andre som ønsker å nå langt til å jobbe mindre.

Hansen har selv jobbet mye overtid. I ettertid har han innsett at mye var bortkastet. Nå vil han at andre skal lære av hans feil. Selv om det tilsynelatende kan virke som han gjort det meste riktig: Den anerkjente Berkeley-professoren er en internasjonalt ettertraktet foredragsholder, rangert til en av verdens mest innflytelsesrike ledelseseksperter. Han har toppet bestselgerlista i USA med boka Great by Choice. De fleste ville tro at for å komme dit må man ofre alt. Det trodde han også lenge selv:

- Jeg gjorde det som mange gjør, når de begynner i sin første jobb etter utdannelse: du gjør alt for å bevise at du kan.

Når han som ung og lovende stupte ut i arbeidslivet etter en mastergrad fra London School of Economics, og fikk sin første jobb i Boston Consulting Group i London, jobbet han 70 til 80 timer i uka.

Nå er nordmannen på besøk i hjemlandet hvor han gir ut oppfølgerboka Great at Work på norsk. Her har den fått navnet «Suveren på jobb: Hvordan de beste gjør mindre, jobber bedre og oppnår mer.» Hele uka har han forflyttet seg fra en foredragssal til en annen. Det ligger i kortene at bokens forfatter ikke kaster bort tiden. Nå drikker han cappuccino i dagligstuen på Continental i hovedstaden. Innrømmer at han alltid har hatt et vinnerinstinkt, og et ønske om å være best.

- Og jeg trodde den gangen at hvis jeg skulle bli best, måtte jeg jobbe mest.

Gåten Natalie

Men så oppdaget han at kollegaen hans i London, Natalie, ung og lovende som ham selv, gjorde det enda bedre.

- Og det som var tankevekkende var at hun kom klokken åtte og gikk klokken seks, mens jeg selv satt på kontoret og jobbet til langt på natt. Hansen har for lengst forlatt konsulent-bransjen, men har i ettertid grublet mye på dette:

Hva var hennes hemmelighet? Hva gjorde hun annerledes. I dag mener han at boka hans har svaret på «Natalie-gåten». Etter fem års studier basert på intervjuer med 5000 personer om hva som skaper effektivitet på arbeidsplassen, har han kommet fram til et vigorøst svar. Å jobbe mindre, ikke mer.

Det er nesten for godt til å være sant? Hvor er den lille skriften mellom linjene vi ikke ser?

- Det er klart man blir skeptisk til en slik formulering. Men det betyr jo at du må gjøre en innsats. Du må være beinhard på prioritering, og gjøre de aller viktigste tingene kjempebra. Og nedprioritere de mindre viktige oppgavene.

Blekksprutmassasje

- Natalies hemmelighet var jo ikke bare at hun jobbet færre timer. Men hva hun gjorde i de timene når hun jobbet er jo det interessante. Og hun var veldig selektiv i hva hun skulle satse på. Og det hun satset på gjorde hun derfor virkelig bra. Slik ble hun sett og fikk framgang, forklarer Hansen.

Han viser også til skoleeksempelet fra egen bok: Jiro Ono. Den 92 år gamle sushichefen som driver en liten restaurant bortgjemt i undergangen på en T-banestasjon i Tokyo, med tre Michelin stjerner.

- Han hadde et mål om å lage verdens beste sushi. Og han forsto at for å nå målet kunne han ikke gå for en meny med 50 forskjellige retter. I stedet serverer han 20 utsøkte biter. Blekkspruten masserer han for hånd i 50 minutter. Jiro Ono vier all sin energi til å perfeksjonere den enkelte biten, forklarer Hansen.

Kunsten å si nei til sjefen

Det høres fantastisk ut. I en ideell verden. Men hva med alle arbeidsplassene der man effektiviserer og pålegger arbeidstagerne stadig flere arbeidsoppgaver?

Hansen erkjenner problemstillingen, men mener de fleste har mye å tjene på å bli flinkere til å si nei.

- Å klare å si nei på en riktig måte tror jeg er en av de viktigste kompetansene i dagens yrkesliv.

I studiene fant Hansen og hans kolleger at mange sjefer er elendige til å prioritere, og at de derfor gir de ansatte alt for mange oppgaver.

- Det hjelper jo ikke deg. Man må lære å pushe tilbake på sjefen. Men man må kommunisere det riktig. Da kan du si til sjefen «hva skal jeg gjøre først? Hva er det viktigste jeg må gjøre?» Med andre ord fører du byrden av prioriteringer tilbake på sjefen din, presiserer Hansen.

Han understreker at det samtidig er viktig å kommunisere til sjefen at grunnen til at du gjør dette er fordi du ønsker å gjøre en veldig god jobb.

- Det er ikke sikkert at sjefen skjønner at han har pålagt deg for mye jobb, hvis du ikke har kommunisert det.

Ta tiden tilbake

Skal man jobbe smartere må man også slutte å sløse bort tiden. Det er kanskje opplagt, men allikevel skjer det i enhver bedrift hver eneste dag, og den verste synderen er møter, mener Hansen. Dårlige møter.

- Der det mye å hente. Kan vi ha bedre møter. Kan man si nei?

En kollega fra Berkeley ga ham en gang en kaffekopp hvor det stod «I survived a meeting that should have been an email.»

- Det er veldig typisk. Man sender ut en innkallelse til et statusmøte, hvor det inviteres rundt 20 stykk, om at bedriften har fått ny kontordame, at budsjettet blitt redusert, og så videre. Det kunne vært ti punkter i en epost. Isteden inviteres 20 stykk til et møte som varer i en time. Det er 20 bortkastede timer, det!

Han har selv sluttet å bruke tid på slike møter. Å trykke «decline meeting» i Outlook-kalenderen er lov. Hansen gjør det stadig vekk.

- Jeg husker rektoren på universitetet inviterte til et stabmøte. Det var helt uten agenda, men han foreslo å møtes likevel for å høre om det var noe vi kunne snakke om. Katastrofe!

Det gadd Hansen ikke.

Hvordan gikk det?

- Jeg får jo den backlashen! Den personen er fremdeles sur på meg, ler han.

Men Hansens råd er allikevel å droppe unødvendige møter. Og til møteinnkallerne er beskjeden: Kutte ned antall møter, møtetiden, og antall folk.

Å følge drømmen er et farlig råd

Noe annet som forfatteren vil trekke fram, for karrierejegere som ønsker å nå langt, er å kjenne etter hvor motivasjonen kommer fra.

- Lønn og forfremmelsesmuligheter er en ting, men det er noe vi kaller de indre motivasjonsfaktorer, forteller professoren.

I boka vises det til at det å brenne for noe kan være et farlig råd å gi? Hva mener du?

- At ikke alle bør følge drømmen. Vi blir ofte fortalt at vi skal følge lidenskapen, problemet med den tankegangen er at du kan ende opp med å bli arbeidsløs. Han viser til Hollywood-eksempelet, og til klisjeen om skuespillerdrømmer som ofte ender i servitørjobber.

- Da er det bedre å tenke hvordan man kan forene den lidenskapen med noe som har et formål, og åpne opp for bredere karriereveier. Han utdyper:

- På den ene siden har du lidenskapen som en indre motivasjonsfaktor. Passion. Dette er ofte sentrert rundt deg selv. At du liker det du driver med. På den andre siden har du purpose, - en følelse av mening. At du føler at det du driver med har verdi for andre, ikke bare deg selv. At du bidrar. At noen verdsetter det du driver med.

- Det handler om hva det du kan gi verden istedenfor hva verden kan gi deg. De beste har både passion og purpose i jobben