Hvor ble det av eldrebølgen?
Meidell Johannesen: Det er yngreomsorgen som øker, ikke eldreomsorgen
Baard Meidell Johannesen er «sluttpakkist»fra NHO, der han jobbet i 22 år. Før har han blant annet vært Byråsjef i Kunnskapsdepartementet. Han har jobbet med analyse innen for kompetansespørsmål, arbeidsliv og sosiale ordninger. Han har skrevet over 500 blogger om aktuelle politiske temaer på NHOs hjemmesider.
Befolkningen i Norge vokser med nær 1% i året. Men veksten er ikke jevnt fordelt. Store deler av veksten kommer i de eldre aldersgruppene. Særlig markerer 70-åringene seg med en vekst på nær 20% fra 2014 til 2017. Det kan kalles den «første eldrebølge», og skyldes at de store fødselskullene etter krigen nå er i syttiårene.
For 80-åringene ser vi en motsatt effekt; der er det faktisk en liten nedgang som tilskrives lave fødselstall før og under krigen. Men 90- og 100-åringene øker, og det skyldes at vi lever lenger enn før. Og det den «andre eldrebølge» som er den som etterhvert kommer til å få en stadig større effekt.
Det lille som er av befolkningsvekst i de yngre aldersgruppene, kan i stor grad tilskrives innvandring.
Med en økende (og aldrende) eldrebefolkning, skulle man tro at antall pleie- og omsorgsplasser øker, men det ser ikke ut til å være tilfellet. De er faktisk litt færre eldre i institusjon i 2017 enn i 2014.
Men nå har det jo vært et mål at eldre skal hjelpes der de er, dvs hjemme. I så fall vill man kunne forvente økning i de hjemmebaserte tjenestene, som er en pen omskrivning av at omsorgen blir billigere ved at den skjer hjemme hos folk i stedet for på institusjon. Men det har heller ikke vært tilfellet:
Vi ser at antall eldre som mottar hjelp og omsorg hjemme har vært tilnærmet konstant, trass de stor økningen av eldre. Derimot har gruppen under 67 som får hjemmetjenester økt med 10%.
Nå er ikke denne utviklingen av helt ny dato. I en FAFO-rapport fra 2012 heter det:
«Denne rapporten ser på hvilke utfordringer kommunene har når de må prioritere ressurser mellom eldre og yngre brukere av pleie- og omsorgstjenester. Fra å være en eldreomsorgstjeneste for noen tiår siden, brukes i dag 40 prosent av ressursene til yngre brukere under 67 år. Mens yngreomsorgen har hatt en sterk vekst, er omsorgstilbudet til eldre over 80 år redusert. Flere informanter i denne studien mener at veksten i yngreomsorgen har gått ut over tjenestetilbudet til eldre. Eldre og yngre brukere har ifølge lover og forskrifter lik rett til tjenester, men vår studie avdekker et inntrykk av at noen grupper yngre prioriteres høyere enn eldre»
Men en annen mulig forklaring kan være at riktignok lever vi stadig lengre, men samtidig er de gamle så mye friskere at de «nuller ut» eldrebølgen i den forstand at de ekstra leveårene ikke medfører ekstra pleie og omsorgsbehov.
Mens FAFO-rapporten peker på fortrengning, heller nok Pensjonistforbundet mer mot den siste forklaringen, og har kalt eldrebølgen «skvulp i et vannglass».
Men selv om de eldre er friskere (og bedre utdannet) enn før, og selv om både det og pensjonsreformen gjør at de vil stå lenger i arbeid, vil det likevel være slik at kostnader til pensjon og pleie/omsorg vil øke betydelig i noen tiårs perspektiv. Hvis vi i tillegg får en yngre befolkning med et stadig økende omsorgsbehov, og fortsatt høy innvandring av folk med lav yrkesdeltakelse, er det duket for et skikkelig oppgjør:
Noen må betale for de økte utgiftene, enten ved at noen må skatte mer eller ved at noen må motta mindre støtte. Vi ser allerede at ungdomspolitikerne ruster seg, ved å omtale seg selv som oppvaskgenerasjonen. At det «å ta oppvasken» for dagens unge betyr det samme som å trykke på en knapp, skal det ikke gjøres noe stort poeng av her.
Regjeringen har i sine Perspektivmeldinger pekt på at staten etter hvert vil stå overfor et omfattende finansieringsbehov. Hvis det skal ende med en kamp mellom gamle og unge om hvem som skal ta regningen, kan det bli riktig stygt:
Velkommen til «Clash of Generations»
