GDPR: Kandidater får mer makt i rekruttering
Datatilsynet neppe drivende for endringer i bransjen, mener advokat
Publisert
Sist oppdatert
I slutten av mai trer EUs nye personvernsforordning, GDPR, i kraft.
En bransje som sjelden har besøk av tilsynet er rekrutteringsbransjen. Det betyr ikke at bransjen kan sove rolig fremover.
- Jeg har liten tro på at Datatilsynet vil være drivende i endringer av rekrutteringsbransjen, sier Eva Jarbekk. Hun er partner i advokatselskapet Schjødt og en av Norges fremste spesialister innen personvern og den nye personvernforordningen, GDPR. Hun tror imidlertid headhunterne kan presses fra et annet hold enn fra myndighetene:
- Enkeltpersoner selv, altså kandidatene, kan drive fram endringer, forklarer hun. - De får jo sterke rettigheter ved at de nå eier sine egne data, den såkalte dataportabiliteten. De kan kreve å få utlevert alt et selskap samler av informasjon om dem.
- Hva med referanser? Det er jo kanskje den mest konfidensielle delen av prosessen i den typiske headhunter-kulturen?
- Kandidaten vil ha rett til alle notater om seg selv gitt av referanser. Å starte en referansesamtale ved å love konfidensialitet, blir altså feil etter de nye reglene. Tvert i mot bør man forklare at alt referansepersonen sier vil bli lagret på en måte som gjør at kandidaten selv kan få innsyn. Dermed vil nok mange referansepersoner bli mer forsiktige med hva de sier.
- Er det ikke bare å ha to sett med notater da?
- Det ville være uheldig. Men for å sitere en kollega: «Referanser vil gå fra å være en lite presis kilde til å bli en lite brukt kilde». Mange referansepersoner vil jo vegre seg mot å være helt ærlige, når kandidaten har rett til å få opplysningene.
Ifølge Jarbekk har ikke Datatilsynet hatt særlig fokus på rekrutteringsbransjen til nå. Ifølge tilsynet selv har de kun hatt ett tilsyn med et rekrutteringsfirma, i 2012. Tilsynet fant ikke grunn til å ilegge noe gebyr etter dette tilsynet.
Ifølge Henok Tesfazghi hos Datatilsynet hadde de 3-4 overtredelsesgebyrer i 2017 som gjaldt arbeidsgiveransvaret i bedriftene. En typisk størrelse på et slikt gebyr er 75 000 kroner. Dette er de eneste gebyrene innen HR-feltet. Rekrutteringsbransjen har altså ikke vært berørt av gebyrer overhodet.
- Hva er årsaken til tilsynets manglende interesse for rekrutteringsbransjen?
Det er vanskelig å gi en konkret begrunnelse på hvorfor vi ikke har gitt noen gebyr, sier Tesfazghi. - Det kan være at bransjen selv er lydhøre på den veiledningen vi gir og at vi av den grunn ikke har mottatt så mange klagesaker hva gjelder rekrutteringsselskapene og vikarbyråene.
Datatilsynet oppfordrer alle bedrifter til å samarbeide om bransjenormer. HR Norge er i gang med bransjenormer på HR-feltet, altså for HR-funksjoner og prosedyrer i bedriftene. Men dette gjelder rekrutteringsbransjens kunder, ikke rekrutteringsselskapene selv.
- Jeg er usikker på om rekruttering har en egen bransjeorganisasjon, sier Tesfazghi. - Vi oppfordrer jo de ulike bransjene til å lage egne standarder, men det er vanskelig å kreve bransjenormer hvis de ikke har en organisasjon.
Heller ikke Arbeidsnytt klarer å finne noen bransjeorganisasjon for rekrutteringsbransjen. Dersom leserne kjenner til noen, ta kontakt! Dersom det virkelig er slik at bransjen er uten en felles organisasjon er dette et særsyn i det organisasjonsglade Norge. Og kanskje et uttrykk for en umoden bransje med få felles standarder.
