Er norsk skole feminisert?
Meidell Johannesen: Den høye andelen kvinnelige lærere kan være en del av forklaringen på jentenes overlegne resultater
Baard Meidell Johannesen er pensjonist, men likevel sysselsatt ifølge SSBs definisjon (dvs inntektsgivende arbeid mer enn en time i uka)
Han har blant annet vært Byråsjef i Kunnskapsdepartementet, og har 22 år i NHO. Han har jobbet mye med analyse innenfor kompetansespørsmål, arbeidsliv, innvandring og sosiale ordninger.
Seminar i Jan Tore Sanners departement 11 oktober: Stoltenbergutvalget redegjorde for sitt arbeid med kjønnsforskjeller i skolen, supplert av rapporter både fra forskningsinstituttet NIFU og fra OECD.
Mye var kjent stoff. At jenter gjør det bedre på alle nivåer i utdanningssystemet, er ikke lenger noen nyhet. Når det gjelder lesing, har det faktisk vært slik helt siden 1914. Rundt 60% av studentene er kvinner, og andelen øker stadig. Hadde det vært omvendt, ville utdanningsvesenet sannsynligvis vært erklært som nasjonalt katastrofeområde.
Mye informasjon ble lagt frem, og situasjonen ble grundig beskrevet, men om årsakene til at det faktisk er slik, ble i liten grad berørt. Utvalgsleder Camilla Stoltenberg sa også at man vet svært lite om årsakene. Og gjør man ikke det, er det naturligvis tilsvarende vanskelig å sette inn tiltak.
Men OECD kom med en svært interessant analyse: Mens 15-årige gutter som kjent gjør det klart dårligere enn jentene i lesing i PISA, er det ingen kjønnsforskjeller blant 16-19 åringene i PIAAC - PISA for voksne. Så kan man kanskje tro at guttene tar igjen forspranget på de 2-3 årene i aldersforskjell mellom de to undersøkelsene, men eksamenskarakterer fra videregående viser at de 19-årige jentene ligger langt foran guttene i norsk. OECD pekte selv på at en mulig forklaring var at PISA-testen ble tatt på skolen, men PIAAC ble utført i hjemmene.
Et annet trekk ved skolen, er jentens verbale overlegenhet. Guttene ligger ikke langt etter jentene i matematikk, i hvert fall når skriftlige resultater legges til grunn. Men ser vi på de muntlige mattekarakterene, er forskjellene betydelige:
Camilla Stoltenberg kom også med en opplysning som peker i samme retning: I Danmark tar man opp halvdelen av medisinerstudenter på opptaksprøve, mens den andre halvdelen kommer inn på grunnlag av karakterer. Legges karakterer til grunn, er det klart flest jenter. Men ved opptaksprøve blir det tatt opp omtrent like mange gutter som jenter.
Lærerens kjønn betyr ingen ting for forskjellene, kunne NIFU fortelle. Og det kan nok stemme - på den enkelte skole. Men i en større sammenheng kan kanskje kjønnsfordelingen blant lærere speiles i læringskulturen. I hvert fall kan OECD-data tyde på det. I Grafen nedenfor har jeg koblet opplysninger om kjønnsforskjeller i lesing (PISA) med opplysninger om andelen kvinnelige lærere i 24 OECD-land. Og sammenfallet mellom høy andel kvinnelig lærere og store kjønnsforskjeller i leseferdigheter er ganske klar:
Som nevnt ovenfor, ble det fremhold at vi vet lite om årsakene til at guttene gjør det dårligere enn jentene i skolen. Men det at det kan se ut som om det bare er i skolen de gjør det dårligere, og ikke i andre situasjoner, kan jo peke mot at det faktisk kan være noe i påstandene om «den feminiserte skole»
«Kultur for læring» het utdanningsmeldingen i 2004, som var «Clemetskolens» trosbekjennelse. Så er jo spørsmålet om Sanner manner seg opp og lager meldingen «Kultur for læring – også for guttene». All ære hvis han gjør det. Og så må han ta med seg Camilla Stoltenbergs kloke ord ved seminarets slutt: Resultatene av de tiltak som settes inn nå, ser vi først om 15 til 30-40 år. Her nytter det ikke å håpe på resultater før neste valg.
Og alle var enige om at her behøves mer forskning. Slik er det alltid når forskere møtes.
