Illustrasjonsfoto: Marc Mueller, Pexels
Illustrasjonsfoto: Marc Mueller, Pexels

Kritiske til åpne kontorlandskap

Kommunal- og moderniseringsdepartementets planer om åpne kontorlandskap på statlige arbeidsplasser, møter massiv kritikk fra både forskere og statsansatte.

Published Updated

I 2015 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut en rundskriv som skulle få store konsekvenser for flere tusen statsansatte. "For framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm BTA per ansatt". Siden det har forslaget mottatt skarp kritikk fra både forskere og statsansatte, skriver Dag og Tid 15. juni 2018.

Arealnormen vil ha betydelig konsekvenser på utformingen av arbeidslandskapet. 23 kvadratmeter per ansatt vil blant annet begrense mulighetene for å bygge kontorer med vegger og dører. I stedet legger Statsbygg nå opp til åpne kontorløsninger. Lokalene skal utformes ut ifra prisnippene clean desks og free seating, som innebærer at ansatte ikke har faste plasser, men slår seg ned der det er en ledig pult.

Både arealnormen og planene om åpne løsninger har blitt tatt dårlig imot av de statsansatte. I forbindelse med byggingen av det nye regjeringskvartalet mottok kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) nærmere 2500 overskrifter fra ansatte i departementene, der de krevde høyere arealnorm og faste arbeidsplasser.

I tillegg er en rekke norske forskere skeptiske til planene om åpne kontorlandskap. Overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke, sier forskning slår entydig fast at åpne landskap er ugunstig for de som har behov for å arbeide konsentrert og individuelt, skriver Dag og Tid.

Sammen med førsteamanuensis ved Psykologisk Institut ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold, har Bakke gjennomgått 26 studier av åpne kontorlandskap. Funnene tilsier at Statsbygg planer kan bli en kostbar affære. Ifølge forskningen fører åpne kontorlandskap til lavere produktivitet, mer stress, og høyere sykefravær. Bakke mener kostnadene dette medfører fort vil kunne overstige det man sparer på å bruke mindre areal per ansatt.

Som svar på kritikken, understreker statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey, at arealnormen er fleksibel; rundskrivet sier ingenting om hvordan kontorlandskapet skal utformes. Det er, ifølge Chaffey, ingen grunn til at arealnormen skal utelukke byggingen av cellekontor. På spørsmålet om de negative funnene gjort om åpne kontorlandskap, hadde Chaffey ingen kommentar, skriver Dag og Tid.

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, sier de nye løsningene er utviklet på grunnlag av både vitenskapelige studier, og erfaringer fra statsadministrasjoner i flere europeiske land. Acshim mener kritikerne henger seg for mye opp i størrelsen på kontorlokalene. Hun mener 23 kvadratmeter er nok til å skape en arbeidsplass som fremmer både produktivitet og konsentrasjon. Alt handler om å tilrettelegge lokalene etter de ansattes behov, sier Aschim til Dag og Tid.