Statens personaldirektør Gisle Norheim tar en selfie med forhandlingsutvalet bestående av Pål Arnesen (YS Stat), Petter Aaslestad (Unio stat), Egil Andre Aas (LO Stat) og Anders Kvam (Akademikerne), før lønnsforhandlingene i staten. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
Statens personaldirektør Gisle Norheim tar en selfie med forhandlingsutvalet bestående av Pål Arnesen (YS Stat), Petter Aaslestad (Unio stat), Egil Andre Aas (LO Stat) og Anders Kvam (Akademikerne), før lønnsforhandlingene i staten. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Krevende i stat og kommune før fristen går ut 1. mai

Forhandlingene i både stat- og kommuneoppgjøret karakteriseres som svært krevende idet partene går mot innspurten.

NTB-Birgitte Iversen

Midnatt natt til 1. mai går forhandlingsfristen ut i årets tariffoppgjør i de parallelle oppgjørene i staten og kommunene. I begge oppgjør meldes det om vanskelige forhandlinger, og i statsoppgjøret anses faren for brudd stor i år.

Et eventuelt brudd i staten kan komme godt før fristens utløp natt til tirsdag, etter det NTB erfarer.

Krever nytt lønnssystem

Fakta om statsoppgjøret 2018

* Gjelder ansatte i staten som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet forhandler på vegne av staten.

*Forhandlinger om lønn og uenighet om fordeling av lønn mellom sentralt og lokalt nivå anses å være de mest krevende sakene i det statlige oppgjøret. *Arbeidsgiver og Akademikerne ønsker mest mulig av potten fordelt lokalt i direktoratene og virksomhetene. De mener dette er nødvendig for å kunne rekruttere ansatte med høy kompetanse.

*LO, YS og Unio krever at mest mulig av potten fordeles sentralt, for å kunne løfte enkeltgrupper og sørge for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. De mener økt lokal lønnsdannelse også truer streikeretten.

*I sitt siste krav/tilbud 12. april krever staten blant annet et nytt lønnssystem, samt å fjerne bestemmelsene om at arbeidstiden som hovedregel skal legges mellom klokken 07 og 17.

*Forhandlingsfristen går ut ved midnatt natt til 1. mai. [email protected]

I statsoppgjøret kjemper LO, YS og Unio for å sikre en størst mulig pott til sentral fordeling, mens Akademikerne og arbeidsgiversiden ønsker at alt skal fordeles ute i direktoratene og virksomhetene.

I det siste tilbudet/kravet fra staten går de inn for å både kvitte seg med dagens lønnssystem og normalarbeidsdagen, skriver frifagbevegelse.

Statens forhandlere ønsker at startlønn skal avtales individuelt på arbeidsplassen, og at man deretter rykker oppover via en ansiennitetsstige bestående av prosentvise tillegg. Det betyr at dess høyere lønn en ansatt har i utgangspunktet, dess høyere kronetillegg vil vedkommende få for hvert trinn opp stigen, noe som vil øke lønnsforskjellene betydelig i staten.

Arbeidsgiver vil også fjerne bestemmelsen om normalarbeidstidsdagen i staten, som innebærer at arbeidstiden så langt det lar seg gjøre skal legges mellom kl. 07 til 17, samt ekstra feriedager for seniorene.

LO Stat-leder Egil André Aas ønsker ikke å kommentere kravene som nå ligger på bordet, men etter det NTB kjenner til så anses de som helt uakseptable for både LO og enkelte av de andre sammenslutningene.

Utdanning prioriteres i kommunene

Fakta om kommuneoppgjøret 2018

* Gjelder ansatte i norske kommuner som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. KS er motpart.

*Oslo kommune har sine egne forhandlinger som går parallelt.

* LO kommune er den største sammenslutningen og forhandler for 200.000 medlemmer i en rekke yrker. Unio kommune forhandler på vegne av 133.000 medlemmer, hvorav brorparten er lærere og sykepleiere. YS kommune forhandler for 35.500 medlemmer i en rekke yrker. Akademikerne forhandler på vegne av 22.000 medlemmer, blant dem mange ledere, jurister, økonomer, leger, jordmødre, tannleger, samfunnsvitere og lektorer.

*LO kommune krever et generelt tillegg til alle ansatte, særskilt heving av de lavtlønte, tiltak for å sikre likelønn, heving av ulempetillegg, tiltak for flere heltidsansatte og uttelling for kompetanse.

*Unio krever at utdanningsgruppene skal prioriteres i år og har krevd en ramme på minst 3 prosent. Striden om arbeidstid for barnehageansatte ble tirsdag 17. april tatt inn i oppgjøret, noe som øker faren for storstreik i barnehagene.

*YS krever økt kjøpekraft, uttelling for kompetanse, at kompetanseutvikling sikres for alle og at ansatte som ønsker heltidsjobb, får mulighet til det. De ønsker ekstra tillegg til fagarbeidere og høyskoleutdannende.

* Akademikerne krever at lektorene i skolen løftes og krever en egen lønnsdannelse for denne gruppen.

*Fristen for å komme til enighet går ut ved midnatt til 1. mai. [email protected]

I kommunesektoren er LO også svært misfornøyd med KS' andre tilbud , som ble lagt fram onsdag.

KS skriver i en pressemelding at de med tilbudet ønsker å stimulere til kompetanse, rekruttering og mer helgearbeid, og de tilbyr mest til ansatte med tre-fire års høyere utdannelse. Dette vil i praksis først og fremst komme sykepleiere, barnehagelærere og lærere med tre-fire års utdanning til gode.

Fagarbeidere og ufaglærte får derimot svært dårlig kronetillegg. Ufaglærte tilbys kun mellom 2.000 og 4.500 kroner mer i lønn avhengig av ansiennitet, fagarbeidere mellom 4.000 og 6.000 kroner.

– Vi er absolutt ikke fornøyd med det økonomiske tilbudet. Det ligger ganske langt unna kravene vi har stilt, sier Mette Nord til Fagbladet.

Lite i lokal pott

Unio kan glede seg over at KS følger opp deres krav om å prioritere utdanningsgruppene. En utfordring for sammenslutningen, som organiserer brorparten av både lærere og sykepleiere i kommunene, er imidlertid at tilbudet i større grad vil løfte sykepleierne og barnehagelærerne enn lærerne. Både adjunktene, lærere med fem års utdanning, og lektorene vil få en dårligere lønnsutvikling med KS-tilbudet som ligger på bordet.

KS imøtekommer foreløpig heller ikke Akademikernes krav om ekstra lønnsløft for lektorene og egen lønnsdannelse for denne gruppen. Heller ikke kravet om mer til lokal fordeling imøtekommes, tvert om kommer det ikke et eget tilbud om lokal pott i tilbudet fra KS.

Striden om barnehagelærernes arbeidstid er også en nøtt i kommuneoppgjøret, som kan føre til brudd i innspurten.

(©NTB)