Venter dragkamp om fordeling av lønn i statsoppgjøret
Om lønnspotten skal fordeles lokalt eller sentralt er et av hovedstridstemaene i det statlige oppgjøret. Grupper av ansatte står mot hverandre.
NTB:
I skyggen av den pågående meklingen i privat sektor, starter partene i staten sine forhandlinger torsdag klokken 10.
Forhandlinger om lønn og om hvordan lønnstilleggene skal fordeles er de viktigste sakene i årets oppgjør, etter at partene i offentlig sektor tidligere i vinter ble enige om en ny offentlig tjenestepensjon. Blant sammenslutningene i statlig sektor er det klare forventninger om et merkbart lønnsløft i år.
– Vi krever reallønnsvekst til alle, fastslår leder Egil André Aas i LO Stat.
– Etter flere magre år er det nå rom for en solid reallønnsvekst, sier Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam til NTB.
Uenig om fordeling
Enigheten mellom de to sammenslutningene stanser imidlertid der. For mens Akademikerne står på sitt faste krav om at all fordeling av lønnspotten skal skje lokalt ute i virksomhetene, krever LO Stat at langt mer skal fordeles sentralt.
– Vi krever et solid sentralt tillegg i år, sier Aas til NTB.
– I fjor fikk vi klarhet i at all disponibel økonomi skal fordeles ute i virksomhetene, men fortsatt er det mange sentrale elementer som henger igjen fra den gamle tariffavtalen og som ikke passer inn. Dette gjelder blant lønnsrammer, stillingskoder og minstelønninger. Dette ønsker vi å få ut som sentrale element, og vi forventer at dette blir sluttført i år, sier Kvam.
Avstanden mellom Akademikerne og de andre sammenslutningene i staten LO, YS og Unio er så stor på dette punktet at staten i 2016 besluttet å inngå to tariffavtaler – én med Akademikerne og én med de tre andre.
Kvam sier erfaringene etter to år med egen tariffavtale er gode.
– Vi opplever at det er en skikkelig revitalisering av lokale prosesser og lokale forhandlinger, så vi er godt fornøyd med det, sier han.
– Usolidarisk
LO Stat er bekymret for at en utvikling med stadig mer lokal fordeling vil svekke arbeidstakerorganisasjonenes innflytelse og uthule streikeretten.
– Lokalt har de ikke anledning til å streike dersom de er uenig med fordelingen av potten. Dermed mister vi et av de viktigste virkemidlene vi har, sier Aas.
Staten har i flere år ønsket, som Akademikerne, å flytte mer av lønnsdannelsen over til lokalt nivå. LO stat mener dette har gitt en negativ lønnsvekst for mange grupper.
– De siste årene har de lokale pottene vært rekordstore, men vi får samtidig signaler om at flere ansattegrupper ikke har fått en eneste krone av disse pengene. De får bare det lille sentrale tillegget vi har fått gjennom, sier Aas.
– En undersøkelse som Fafo har gjort, viser at det i snitt bare er 48 prosent av de ansatte som får nyte godt av det når lønnspotten skal fordeles lokalt. Gruppene som typisk taper, er de som kanskje ikke sitter med en spesiell kompetanse og som er lette å erstatte. Det er usolidarisk og bidrar til at noen hele tiden blir lønnstapere, sier Aas.
Han mener sentrale forhandlinger om fordeling er helt avgjørende for å sikre at alle grupper får økt kjøpekraft og for å sikre for eksempel en likelønnsprofil.
Frist 30. april
Akademikerne mener på sin side at det er viktig for samfunnet at staten beveger seg mot en mer lokal lønnsdannelse, for at statlig sektor skal klare å rekruttere nødvendig kompetanse.
– Statlig tjenesteyting er viktig for samfunnet, og statlige arbeidsgiver har mer enn nok utfordringer. De trenger lokal handlefrihet til å bruke pengene slik de mener er best, det er vår tilnærming, sier Anders Kvam.
LO, YS, Unio på den ene siden og Akademikerne på den andre vil forhandle med staten i to parallelle oppgjør de nærmeste ukene. Forhandlingsfrist går ut 30. april ved midnatt.
Oppgjøret i kommunesektoren og Spekter-område starter neste uke, henholdsvis 11. og 13. april.
(©NTB)
