Nyttig presisering fra Høyesterett om gravides oppsigelsesvern
Kjell Ove Ernes: Nå må arbeidsgivere skjerpe seg når gravide skal sies opp. Ny dom fra Høyesterett presiserer at det stilles strengere krav til bevis.
Ifølge arbeidsmiljøloven § 15-9 kreves det at det er ”overveiende sannsynlig” at oppsigelsen ikke har sin grunn i at arbeidstakeren er gravid. Formålet med denne bestemmelsen er at arbeidstakeren i en allerede krevende personlig situasjon så langt som mulig skal vernes mot en belastende oppsigelsesprosess.
Kjell Ove Ernes er førstelektor i juss og ledelse ved Høyskolen Kristiania.
Høyesterett har i en ny dom av 19. jun 2018 gjort det klart at ”overveiende sannsynlig” skal forstås slik at det ikke er nok med sannsynlighetsovervekt, men at kravet til bevis skal være strengere.
Det alminnelige sivilrettslige beviskravet er at retten skal bygge på det saksforholdet den finner mest sannsynlig, altså overvektprinsippet som innebærer mer enn 50 %. Høyesterett legger til grunn at ”overveiende sannsynlig” språklig sett må forstås slik at det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. I dommen vises det også til forarbeidene (jf. Ot.prp. nr.41 (1975–1976) side 77) hvor det fremgår at det må ”stilles store krav til arbeidsgiverens beviser”.
Beviskravet klar sannsynlighetsovervekt ligger et eller annet sted mellom overvektprinsippet og det strafferettslige beviskravet i strenghet.
Annonse
Dommen innebærer en klar presisering og vil legge klare føringer for arbeidsgivers bevisbyrde i fremtiden. Arbeidsgiver påsto at oppsigelsen skyldtes nedbemanning og at det holdt å sannsynliggjøre dette, men dette førte ikke frem. Det ble også lagt vekt på at bedriften utlyste en konsulentstilling som inneholdt mange av de samme oppgavene som den oppsagte arbeidstakeren hadde.
Det talte også imot arbeidsgiveren at det ikke var avholdt et drøftingsmøte i samsvar med arbeidsmiljølovens regler i § 15-1. Ifølge forarbeidene er dette en ordensregel og ikke en gyldighetsregel. Oppsigelsen blir ikke automatisk ugyldig om drøftingsmøte ikke er avholdt, men dette vil likevel være et viktig moment i en helhetsvurdering av om oppsigelsen skal kjennes ugyldig.
Arbeidstakeren vant saken og arbeidsgiveren ble dømt til å betale sakens omkostninger.
Arbeidsgivere må derfor i fremtiden være sikre på at beviskravet om klart sannsynlighetsovervekt er oppfylt.
