Prokrastinering: En unnskyldning for å mislykkes
Amerikansk forfatter forklarer hvorfor vi utsetter de viktigste arbeidsoppgavene.
Publisert
Å prokrastinere er en effektiv måte å sette seg selv i vanskelige situasjoner. Ved å utsette de oppgavene vi vet vi burde gjøre, tvinger vi oss selv til å utføre store arbeidsmengder under et tidspress vi selv skaper. Vi saboterer rett og slett vårt eget arbeid. Allikevel er prokrastinering en løsning mange tyr til når de står overfor omfattende og krevende oppgaver. Dette gjør vi for å gi oss selv en unnskyldning for å feile, skriver forfatter Andrew Santella.
Når noen velger å ødelegge for seg selv på denne måten, skyldes det som regel en frykt for å ikke prestere godt nok. I stedet for å jobbe ekstra hardt, skaper man i stedet hindringer og utfordringer man kan skylde på dersom man skulle ende opp med å levere dårlige resultater. På denne måten flytter man oppmerksomheten vekk fra sin egen kompetanse, og over på andre faktorer.
Innen psykologien kalles dette selvhemming (self-handicapping). Dette er hindringer vi skaper for å bevisst redusere sjansene våre for å lykkes. Andre eksempler på selvhemming er blant annet høyt alkoholinntak, stoffmisbruk, og dårlig søvnvaner, skriver Santella.
Forskning viser at jo mer som står på spill, desto større er sjansen for å ty til prokrastinering som en form for selvhemming. Undersøkelser har vist at studenter oftere utsetter forberedelsene når de får vite at en prøve vill ha stor effekt på karakteren deres i faget. Da de derimot fikk vite at en prøve kun ble avholdt for moro skyld, lot de være å utsette.
Så fort ingenting sto på spill, forsvant behovet for å beskytte seg mot å mislykkes og dermed også behovet for å prokrastinere.
