Disse appene vil endre samfunnet
Uber og Nabohjelp tvinger etablerte selskaper til å tenke nytt, skriver Tor W. Andreassen.
Publisert
Sist oppdatert
Professor ved Norges Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, mener plattformselskapene og delingsøkonomien vil sette et stadig større preg på måten vi organiserer arbeidsliv og handel. I en artikkel publisert i Praktisk økonomi og finans 02/2018, skriver Andreassen om hvordan delingsøkonomien endrer markedet, og utfordrer de etablerte selskapene.
Her kan du kjøpe Andreassens artikkel "Delingsøkonomien: Hvem, hva, hvorfor og hvordan".
Delingsøkonomi er i seg selv ingen ny idé. Det handler simpelthen om at enkeltpersoner leier andre enkeltpersoners eiendeler, når disse ikke er i bruk. Idéen har imidlertid skutt fart de siste årene ved fremveksten av såkalte plattformselskaper. Per i dag tilbyr disse blant annet sjåførtjenester (Uber), leie av bolig (AirBnB), og bilutleie (Nabobil.no). Felles for plattformselskapene er at de organiserer sine tjenester gjennom en app, og at det ikke er selskapet selv, men privatpersoner, som utfører arbeidet.
Nye relasjoner - nytt marked - ny konkurranse
Noe av det som skiller plattformselskapene fra de tradisjonelle aktørene, er at de skaper ny og løsere relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Størsteparten av selskapene leverer tjenester uten å tilby noen form for arbeidskontrakt. Fremfor å definere seg selv som en arbeidsgiver, hevder selskaper som Uber å være teknologiselskaper som hjelper mennesker å finne hverandre.
En slik løs relasjon innebærer at selskapene slipper å forholde seg til Arbeidsmiljøloven. Uten en arbeidskontrakt mister de "ansatte" flere av de rettighetene og kravene som kommer med en formell stilling, som for eksempel retten til syke- og feriepenger, skriver Andreassen.
Delingsøkonomien skaper også endringer i selve markedet. Ved å tilby løsninger som er dårligere og enklere, og dermed billigere, enn de etablerte selskapene, åpner de døren for nye kundegrupper. AirBnB er et godt eksempel på dette. Ved å tilby overnattingsmuligheter med færre fasiliteter enn et hotell, skaper de et rimeligere alternativ som gjør det mulig for flere å reise.
En annen måte plattformselskapene endrer markedet, er ved å oppfordre til bruk av allerede eksisterende ressurser. Når vi velger å leie fremfor å kjøpe, synker etterspørselen etter nye varer. På denne måten utgjør plattformselskapene en trussel mot de etablerte selskapene.
Andreassen mener de etablerte selskapene er nødt til å tenke nytt dersom de skal overleve kampen mot plattformselskapene. Dette vil blant annet innebære å omfavne delingsøkonomien, og utvikle egne digitale løsninger, skriver Andreassen.
Mange fordeler
Delingsøkonomi - og selskapene som benytter det - lar oss utnytte de ressursene vi allerede har, fremfor å hele tiden måtte kjøpe nytt. Dette bringer med seg både økonomiske, sosiale, og miljømessige fordeler. Disse fordelene fungerer som drivkrefter for delingsøkonomien, og er noen av grunnen til at den etter hvert vil kunne få godt fotfeste i samfunnet, skriver Andreassen.
Gjennom appene får enkeltpersoner muligheten til å tjene penger på eiendeler som ellers ville stått ubrukt. En elektrisk drill, for eksempel, brukes i gjennomsnitt 12 minutter hvert år. I stedet for å la drillen stå urørt de resterende 525588 minuttene, kan man leie den ut til de som trenger den. Slik tjener utleier litt ekstra penger, samtidig som leietakeren slipper å bruke penger på en ny drill.
Muligheten til å leie eiendeler og tjenester over begrensede perioder, gjør det også mulig for flere å skaffe seg luksusgoder. Blant annet gir AirBnB sine kunder muligheten til å overnatte i både slått og herskapshus - noe de færreste ville hatt råd til å kjøpe.
Å leie eiendeler frigjør også mye plass, både hjemme og ellers i samfunnet. Om du for eksempel leier eller deler en bil, slipper du å ha bilen stående i garasjen de timene den ikke er i bruk - i gjennomsnitt 70 % av bilens levetid. Dessuten bidrar leiebil- og sjåfør-ordninger til å redusere bilkøer, og frigjøre parkeringsplasser. Dette er spesielt gunstig i et samfunn der stadig flere bor i byer, og mange opplever å ha lite plass til rådighet.
I en verden der ressursene er knappe, men forbruket stort, fungerer delingsøkonomien som et grønnere og mer bærekraftig alternativ. Når vi leier fremfor å kjøpe nytt, synker etterspørselen etter, og dermed produksjonen av, nye varer. At mange i dag ønsker å leve grønnere, bidrar til å gjøre delingsøkonomi til et interessant alternativ.
Lar vente på seg
I samme utgave av Praktisk økonomi finans, skriver Fafo-forskere Kristin Alsos, Kristin Jesnes, og Beate Sletvold Øistad om delingsøkonomien utbredelse i dagens og fremtidens samfunn. I artikkelen "Når sjefen er en app – delingsøkonomi i et arbeidsperspektiv" skriver de at at veksten i markedet for plattformselskaper, lar vente på seg. Du kan kjøpe artikkelen her.
Alsos, Jesnes og Øistad påpeker at bruken foreløpig er begrenset til en håndfull plattformselskaper, og at antallet som arbeider for disse, er marginal.
Dessuten mener Fafo-forskerne at utviklingen i stor grad vil være preget av etablerte aktører som adapterer plattformselskapenes måte å organisere seg. Dette gjelder både i form av teknologi, og relasjonen mellom selskapene og de som utfører arbeidet.
