-Taper penger på kjøreoppdrag

-Det er ille. Bransjen driver sosial dumping i stor stil, sier “Tore”.

Den erfarne budbilsjåføren legger frem oppgjørsskjemaet fra et større norsk transportfirma. Tallene viser at selskapet tar 40 prosent av det budbilsjåføren har kjørt inn for dem.

I flere tiår har han kjørt for et av de store budbilskapene i en større norsk by. Mannen, som vil være anonym for å unngå å miste jobben, har bestemt seg for å fortelle om det han mener er kritikkverdige forhold i transportbransjen.

-Etter at selskapet har tatt sine 40 prosent, skal jeg betale for bilhold, diesel, bompenger, regnskapsfører osv. Jeg må også betale en tusenlapp i måneden for å leie PDA (en håndholdt PC, red.komm.). Utgiftene mine er på 1000 kroner dagen, sier mannen.

Les også om ulovlige budbilkontrakter

For selv om det meste blir dyrere, har ikke takstene gått samme vei. Faktisk tvert imot, sier han:

-Da jeg begynte på 1990-tallet, var den billigste turen 59 kroner innenfor byen. Nå er prisene på noen oppdrag helt nede i rundt 45 kroner.

-Mange er fortvilte. Flere kolleger har ekstrajobber for å få hjulene til å gå rundt, sier han.

-Slavekontrakt

I årevis har “Tore” levert pakker ikledd budbilselskapets uniform, med selskapets fargerike logo foliert på en varebil som han selv eier.

Likevel er han ikke ansatt. Som mange andre driver “Tore” et enkeltpersonsforetak som leier seg ut til et transportselskap, på fast basis. Han mener at summen av mange små momenter i praksis tilsier at han er fast ansatt, men uten tryggheten og fordelene.

-Det er en ordentlig slavekontrakt, sier han oppgitt.

-Hvis du ser på kriteriene for å være selvstendig næringsdrivende, skal du bestemme selv når du skal jobbe, når du skal ha ferie og fritid, og hvilke oppdrag du tar og ikke tar. Ingen av disse kriteriene gjelder for en budbilsjåfør. Du må innfinne seg om morgenen og kjøre til klokken 17. Du må ta alle oppdragene du får, selv når du vet at du taper penger på dem.

Les også om ulovlig bruk av ombygde biler

- Taper penger på oppdrag

-Du risikerer å tape penger på et oppdrag?

-Javisst! Mange turer er så dårlig priset at idet du kjører gjennom bompengeringen, så er du i minus.

-Kan du ikke si nei til dårlig betalte jobber?

-Da blir det et helvete. Noen må jo kjøre turen. Sjåførene blir pålagt til å ta turer som de i beste fall går i null på. Tar de ikke oppdraget, får de beskjed om å finne seg noe annet å gjøre, sier ”Tore”, som understreker at andre oppdrag selvsagt er bedre betalt.

Han forteller også på at sjåføren først i etterkant får vite hva jobben han har gjort vil innbringe.

- Tør ikke si ifra

Etter et langt liv i bransjen oppgir “Tore” å ha rundt 240.000 kroner i bruttolønn. Det mener han er relativt høyt i denne bransjen.

-Det er ikke synd på meg. De nye i bransjen har det langt verre. I mange tilfeller er dette folk som ikke er så ressurssterke, som ikke tør si ifra. Disse små transportselskapene består gjerne av en enkelt person, gjerne som ikke har utdannelse og som kanskje ikke skjønner hva det går ut på. Mange av dem snakker ikke norsk.

Sjåføren reagerer på det han mener er mangelfull opplæring fra selskapene.

-Du kommer på et informasjonsmøte, og får vite at du kan kjøre inn 100.000 kroner på en måned. Så mye kan man kanskje kjøre inn, men tallet sier ingenting om hvor mye utgiftene er. Mange skjønner kanskje ikke at 40 prosent av inntektene går til budbilselskapet, og det vet kanskje ikke hvor store utgifter man har.

Ti timers dager

Ettersom budbilene ofte er varebiler, er det ingen krav om å følge yrkessjåførenes lovpålagte kjøre- og hviletidsbestemmelser. Det utnytter oppdragsgiverne, mener “Tore”.

-Ferske sjåfører kjører gjerne ti timer. I tillegg blir de pålagt kveldskjøring et par ganger i uken. Det tar litt tid før de skjønner at de ikke tjener penger, sier “Tore”.

Transport: Mindre ansettelse, mer løsarbeid

Ørjasæter: Det samme vil trolig skje i transport som i byggebransjen

Arbeidstilsynet: - Ikke greit

-Arbeidstilsynet ser ikke positivt på en utvikling der firmaer organiserer seg slik at de baserer hele sin virksomhet på bruk av enkeltmannsforetak. Det kan være fullt lovlig å bare bruke enkeltmannsforetak, med den fleksibiliteten det gir. Men i den grad dette skjer for å omgå regelverket der det i realiteten er et arbeidsgiver - arbeidstaker-forhold, så er det ikke greit, sier senioringeniør Morten Lien i Arbeidstilsynet.
Han forteller at tilsynet over tid har sett dette i bygg- og anleggsbransjen, og at de nå ser trenden dukker opp innen transportbransjen.

- Dersom sjåførene ikke har annet valg enn å organisere seg som enkeltmannsforetak, og dermed ikke omfattes av det vernet som for eksempel reglene om arbeidstid og kjøre- og hviletid, så er det en uheldig utvikling i bransjen, sier Lien.

Les Ørjasæter: MIndre ansettelse, mer løsarbeid