Cato Brunvand Ellingsen. Foto: Privat

Cato Brundvand Ellingsen: Tolga-saken opptok meg mest denne uka

Komplekse lederjobber i kommunene krever riktig kompetanse

Publisert Sist oppdatert

Hva har opptatt deg mest i det siste?

- Det er umulig å komme utenom saken i VG om Tolga, inntektssystemet til kommunene i Norge og personer med og uten utviklingshemming. Det er skikkelig fint at VG har satt fokus på dette.

Det er alvorlig å erfare at personer uten utviklingshemming blir meldt inn med utviklingshemming. Mange reagerer på dette og det er både viktig og flott at også regjeringen sier klart i fra at dette er en uakseptabel praksis.

Samtidig er det viktig å påpeke at det kanskje mest alvorlige med saken ikke er at en kommune urettmessig har fått penger. Det er svært bekymringsfullt at personer blir fratatt muligheten til å bestemme i eget liv. Dette bør ikke ha noe med om en har utviklingshemming eller ikke.

Det kan se ut til at de fleste mener at det er greit at utviklingshemmede skal ha verge og bli fratatt rettigheter, og at det derfor er viktig å ikke bli diagnostisert som dette. Det er en alvorlig misforståelse. Som vi skriver i en kronikk i VG denne uken, skal en diagnose legge grunnlag for å få noe, som tjenester og hjelp til å fatte beslutninger i tråd med egne verdier, og ikke miste noe, som muligheten til å bestemme i eget liv. Personer med utviklingshemming blir systematisk diskriminert, også i muligheten til å skaffe seg arbeid. Dere i Arbeidsnytt bør jo selvsagt skrive om arbeidsliv og utviklingshemming.

Cato Brunvand Ellingsen

Er er vernepleier og jobber som rådgiver i Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) som er et knutepunkt for utvikling av tjenestene som ytes til utviklingshemmede i kommunene. Ellingsen er blant annet redaktør for NAKUs nettsider, naku.no, og driver med kunnskapsformidling på ulike måter. I tillegg foreleser han på konferanser og universitet, og er også faglig ansvarlig for Vernepleierkonferansen.

- Hvis det er plass til en ting til som har opptatt meg så vil jeg nevne at jeg denne uken har jobbet med å få på plass et seminar for ledere i tjenestene til utviklingshemmede. Jeg har selv opplevd å mislykkes som leder i disse tjenestene, jeg ble sykemeldt og sluttet etter kort tid. Nå er jeg veldig opptatt av hvordan disse lederne, som har noen av de viktigste jobbene i Norge, kan utøve sitt lederskap på en best mulig måte for å sikre faglig kvalitet i tjenestene. Det hjelper lite å sikre fagfolk med god kompetanse hvis disse ikke har rammebetingelsene for å utøve denne kompetansen. Dokument på dokument påpeker hvor viktig leder er, men jeg synes det er for lite fokus på hvordan ledere kan bli best mulig i disse komplekse tjenestene. I desember blir det seminar.

Hvordan vil du beskrive en god dag på jobben?

- Jeg har veldig mange gode dager på jobben. Det er et privilegium å få lov til å formidle godt faglig arbeid. Jeg har hjemmekontor siden jeg holder til i Oslo, mens NAKU er tilknyttet NTNU i Trondheim. En god dag starter i seks- halv syvtiden med en espresso og helst en time med artikkelskriving for vår Kunnskapsbank. Deretter får jeg ungene på skolen før jeg har en avtale med noen flinke fagfolk her på Østlandet. Som torsdag denne uken da jeg traff de ansatte på koordinerende enhet i Ringerike kommune. Det er knallflott å treffe folk som virkelig brenner for jobben sin, og som faktisk bidrar til endring for folk som trenger enda bedre og koordinerte tjenester fra sin kommune. Jeg gleder meg til å skrive om deres arbeid.

Hva er en dårlig dag på jobben?

- Det er noen dager der jeg ikke får gjort noen ting som helst. Hvis jeg ikke ser noen resultater på slutten av dagen blir jeg sur, men vet jo at jeg kanskje også trenger slike dager for å kunne være effektiv andre dager. Jeg er også blitt mer og mer oppmerksom på hvor mye energi dårlige møter spiser. I stedet for lange møter med for mange folk, er det bedre med korte møter med de som er aktuelle for den aktuelle saken. Så kan vi heller ta en prat om løst og fast på en kafe utenom.

Hvis du skulle velge et annet yrke, hva skulle det ha vært?

- Hva? Et annet yrke enn vernepleier kan jeg rett og slett ikke tenke meg. Riktig nok er det ofte jeg tenker at jeg gjerne skulle jobbet nærmere folkene, som personer med utviklingshemming eller foreldre til barn med funksjonsnedsettelse, men jeg tror jeg har funnet min nisje i livet. Ja, hvis ikke noen ringer og spør om jeg kan bli statsråd eller byråd for inkludering.

Hva skal du gjøre i helgen?

- I helgen har jeg familiebesøk fra Bergen. Vi skal blant annet se sønnen min spille håndballkamp. Kanskje får jeg med meg en løpetur og en Manchester United-seier på tv også.

Les mer om Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

Powered by Labrador CMS