Motstridende syn på ansattes medlemmer i styrene
"Ansatterepresentant"? Eller "ansattevalgt styremedlem"?
Publisert
Sist oppdatert
Ansatte som sitter i selskapets styre, kan havne i press mellom bedriftens interesser og de ansattes interesser. Det råder ulike syn på deres rolle, men næringslivets «bibel», Norsk anbefaling (NUES), er taus om disse mulige rollekonfliktene.
Ansattes rett til å velge medlemmer til styrene kom inn i aksjeloven i 1972. Siden den gang har mye skjedd med styrene, men lite er endret når det gjelder de ansattes styrerepresentasjon.
Les: Ansattevalgte i styrene, hvorfor blir det færre av dem?
Mer makt hos styrene
Generelt har styrene fått større makt enn det som var tilfelle for noen tiår tilbake da selskapene i langt større grad var «direktørstyrt». Samtidig er det blitt flere krav til styrets arbeid, og det er blitt langt større bevissthet rundt rollefordelingen mellom styret og den daglige ledelsen i selskapene.
I 2003 kom Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) for første gang med en anbefaling om hvordan styrene i norske selskaper skal utføre sine oppgaver. Anbefalingen er «bibelen» alle seriøse og store selskaper forventes å etterleve, og alle selskaper notert på Oslo Børs skal gjøre nøye rede for hvordan anbefalingen følges opp. Et hovedprinsipp er at styret skal ivareta alle aksjonærenes interesser – og med andre ord ikke la én aksjonær overkjøre de andre.
«Styremedlemmene skal ikke opptre som individuelle representanter for ulike aksjeeiere, aksjeeiergrupperinger eller andre interessenter,» heter det i anbefalingen. Den fastslår at det «i samsvar med allmennaksjeloven» er viktig at styret opptrer som et kollegialt organ.
Ansatterepresentant eller ansattevalgt styremedlem?
Parallelt med rendyrkingen av styrets rolle i selskapene, er det også blitt tydeligere at det råder to ulike syn på de ansatte i styrene. Enkelt illustreres dette ved de to måtene å omtale dem på: «Ansatterepresentanter» eller «ansattevalgte styremedlemmer». Det høres kanskje likt ut, men beskriver to forskjellige roller. Enten er du valgt for å representere de ansatte og deres interesser eller du er valgt av og blant de ansatte, men din oppgave er å ivareta selskapets interesser, på linje med de øvrige styremedlemmene.
Som ansattevalgt styremedlem risikerer du i dag å bli opplært i to ulike rolleforståelser avhengig av hvem som holder kurs.
«Hovedavtalens system med informasjon, drøfting og samarbeidsordninger, arbeidsutvalg og styrerepresentasjon er sider av samme sak,» skriver Gro Granden i boken Styrearbeid (2013). Granden er spesialrådgiver i forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, og både hun og boken er gjengangere når LO holder kurs for ansattevalgte styremedlemmer.
Slik svarer avdelingsdirektør Knut Bodding i samme avdeling på spørsmål om hva som er LOs rådende syn på ansatte i styrene og deres mulighet til å ivareta ansattes interesser: - LO mener de ansattes lovfestede interesserepresentasjonen og begrunnelsen for ordningen som kom i 1972, tilsier at ansattevalgte i sin vurdering av en sak også bør inkludere konsekvensene for arbeidsplasser og arbeidsforhold.
Han utdyper dette slik: - Jeg vil minne om at mange styrevedtak ikke er enstemmige for eksempel fordi ‘representanter ‘ for ulike eierinteresser kan ha ulike interesser og vurderinger av hva som bør bli utfallet. Det er godt kjent at man ofte bruker begrepet ‘statens representanter’ jf for eksempel endringene i Aker noen år tilbake. De ansattevalgte styremedlemmene er fullverdige medlemmer med samme rett og plikt til å foreta egne vurderinger.
Krevende å forene tillitsvalgtrolle og styrerolle
På den annen side rendyrkes i mange sammenhenger et strammere syn på styrerollen når styret, i samsvar med NUES-anbefalingen, omtales som et kollegium der alle har samme rettigheter og plikter, og samme ansvar for virksomheten de styrer. «Hovedtillitsvalgte har oppgaver som kan være krevende å forene med styrerollens krav til lojalitet til bedriften,» skriver for eksempel Anne Breiby og Kjell Standal i boken Styrearbeid og eierstyring, Håndbok for offentlig eide virksomheter (2015).
- LOs holdning er at vervet som styremedlem og vervet som tillitsvalgt – også hovedtillitsvalgt eller konserntillitsvalgt – selvsagt kan kombineres. Det er opp til fagforeningene i det enkelte selskap og konsern å velge tillitsvalgte og styremedlemmer. Å bytte hatter gjør man ofte i nærings- og organisasjonsliv, sier Knut Bodding.
Sett fra et fagforeningsståsted kan nettopp tilhørigheten i en fagforening være det som gir en ansatt nødvendig kompetanse og støtte til å kunne ta en aktiv rolle i selskapet styre. På den annen side er det de ansatte som har fått den lovbestemte retten til å velge styremedlemmer, det er ikke fagforeningene.
Tillitsvalgt skal føre tilsyn med daglig leder?
- Mitt inntrykk er at flere blir valgt til styrevervene uten å representere en fagforening. Samtidig ser jeg at det kan by på spesielle utfordringer når du skal representere og informere en organisasjon uten å ha en fagforening å spille på, sier generalsekretær Gro Brækken i Styreinstituttet
Et annet viktig prinsipp i NUES-anbefalingen, og som i Norge også er lovbestemt for de største selskapene, er at styret skal føre tilsyn med daglig leder og at daglig leder derfor ikke skal sitte i styret.
Hva sier så NUES-anbefalingen om de spesielle dilemmaene de ansattevalgte styremedlemmer kan møte? Ingenting.
Heller ikke under årets revidering av anbefalingen er dette blitt et tema, og forklaringen som blir gitt, er at ingen har kommet med innspill om dette.
Annonse
NUES er taus om de ansattevalgte styremedlemmene
«Den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) inneholder viktige anbefalinger til styrearbeid i alle foretaksformer. Anbefalingen tydeliggjør dessverre ikke de særskilte utfordringer som er knyttet til de ansattes rett til representasjon i styrende organer,» skriver Gro Granden i boken Styrearbeid.
Ved etableringen av NUES og i første høringsrunde spilte LO inn forslag, som ifølge Knut Bodding blant annet handlet om å tydeliggjøre bakgrunnen for norsk bedriftsdemokratiordning og ansattevalgte i styrene og deres «særegne stilling og oppgaver». LO har ikke kommet med nye forslag til årets oppdatering.
- Når de ansatte valgte styremedlemmene ikke omtales spesielt, er det fordi NUES' (og aksjelovenes) syn er at ansattevalgte styremedlemmer er likestilte med ethvert annet styremedlem. Alle styremedlemmer har samme rolle, ansvar og oppgaver, og dermed skal det ikke være behov for spesielle regler eller anbefalinger, sier partner Eli Moe-Helgesen i PWC.
Hun viser til at også mange ordinære styremedlemmer kan oppleve rollekonflikter, noe som kan medføre inhabilitet.
Krever klokskap
- Min erfaring er at det ikke ofte fremstår som det er uklarhet eller diskusjon om de ansattvalgtes rolle. Det som kanskje er mer utfordrende er at de ansattevalgte styremedlemmen ikke er så trent i rollen som de øvrige (og stadig mer proffe) styremedlemmene. Da kan det bli ubalanse, ikke på grunn av rollen, men mer som følge av ulik erfaring, profesjonalitet og gjennomslagskraft, sier hun.
- Det er på mange måter vanskeligere å være ansattevalgt styremedlem enn å være aksjonærvalgt i samme styre, særlig hva gjelder lojalitet og informasjonshåndtering, sier Mai-Lill Ibsen som selv har lang erfaring som styreleder og styremedlem i flere selskaper.
Hun mener at den ansatte som sitter i selskapets styre, har en spesielt krevende rolle, blant annet fordi den bryter med rapporteringslinjen. I styrerommet blir hun eller han plutselig overordnet sin egen sjef.
- Dette er en rolle det krever mye erfaring og klokskap for å håndtere godt, sier hun.
Les: Ansattevalgte i styrene, hvorfor blir det færre av dem?
