Arbeidstakere som jobber alene etterlyser bedre HMS
Medlemmer i fem ulike foreninger mener arbeidstakere ikke tar nok hensyn til HMS-utfordringene ved alenearbeid. Dette kan være i strid med Arbeidsmiljøloven, sier forskere.
Publisert
Når ansatte arbeider uten å være i kontakt med kolleger, oppstår en rekke utfordringer. For noen dreier det seg om å måtte jobbe flere timer i strekk uten muligheten for toalettbesøk. For andre, å måtte forsvare seg på egenhånd mot truende eller voldelige kunder. Alenearbeid kan være alt fra ubehagelig til livsfarlig. Arbeidsmiljøloven krever derfor at arbeidsgivere overveier de fysiske og psykososiale utfordringene som oppstår når ansatte arbeider på egenhånd. Forskning kan imidlertid tyde på at flere arbeidsgivere gjør en for dårlig jobb.
I en forskningsrapport fra Fafo kommer det frem at medlemmer i fem ulike foreninger tilknyttet LO, mener arbeidsgiverens interessere for HMS ved alenearbeid, ikke er tilstrekkelig. Forskningsrapporten er basert på en spørreundersøkelse gjennomført blant medlemmene i Handel og Kontor, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet, Industri Energi og Norsk Jernbaneforbund. Felles for informantene er at de arbeider hele eller deler av dagen adskilt fra kolleger. Med utgangspunkt i undersøkelsen har forskerne kartlagt i hvilken grad informantene opplever utfordringene som kan oppstå ved alenearbeid, og hvorvidt arbeidstakeren tar høyde for disse.
I rapporten kommer det frem at alenearbeid øker risikoen for både fysiske, psykososiale, organisatoriske og helsemessige utfordringer.
En betydelig andel av informantene sier de opplever det som vanskelig å ta nødvendige pauser når arbeider alene. Medlemmer av Handel og Kontor nevner blant annet at det kan ta opptil halvannen time og spise en brødskive, mens medlemmer av Transportarbeiderforbundet sier de til tider må kjøre ruter der toaletter ikke er tilgjengelig før etter 4,5 timer.
I alle de fem foreningene, uttrykker en stor andel av medlemmene at de ønsker mer kontakt med kollegene. Flere føler seg ensomme i arbeidstiden, og savner både det sosiale og faglige utbytte ved å være omgitt av andre ansatte.
Blant de ansatte i service- og omsorgsyrker, oppgir en stor andel at de frykter å bli truet eller angrepet i arbeidstiden. For medlemmene i Fagforbundet oppstår frykten blant annet i møte med psykiske syke eller rusavhengige brukere. Jernbaneforbundets medlemmer sier de ofte må forholde seg til truende, til tider aggressive, passasjer. Mens medlemmer i Handel og Kontor beskriver påtrengende og trakasserende adferd hos kunder.
I rapporten kommer det også frem at alenearbeid øker risikoen for helsemessige utfordringer, særlig i form av stress. Andelen er størst blant medlemmene i Handel og Kontor. Disse opplever blant annet situasjoner der de ikke har mulighet til å rådføre seg med kolleger, eller er nødt til å håndtere flere kunder på egenhånd, som spesielt stressende.
Disse er alle eksempler på risikofaktorer Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidstakere å overveie. At en betydelig andel av informantene hevder at arbeidsgiveren ikke lykkes i dette, kan, ifølge forskerne, være et tegn på at arbeidsgiverne bryter med Arbeidsmiljøloven. Forskningsrapporten viser imidlertid også til en rekke eksempler på tiltak som har blitt innført for å redusere risikoen ved alenearbeid. I overkant av 50 % av informantene kunne bekrefte at blant annet overvåkningskameraer og kommunikasjonsutstyr blir brukt for å øke sikkerheten når de arbeider alene.
