Arbeiderpartiets Arlid Grande var trolig arkitekten bak enigheten mellom opposisjonspartiene og Krf. Her fotografert i Stortinget. Foto: NTB Scanpix Vidar Ruud
Arbeiderpartiets Arlid Grande var trolig arkitekten bak enigheten mellom opposisjonspartiene og Krf. Her fotografert i Stortinget. Foto: NTB Scanpix Vidar Ruud

Arbeidsmiljøloven: Nederlag for regjeringen

Ren instruksjon av Anniken Hauglie, i skyggen av Listhaugsaken

Published Updated

Torsdag 15. mars gikk regjeringen på sitt kanskje største nederlag siden valget. Og nei, jeg snakker ikke om Listhaug-saken. Jeg snakker om arbeidsmiljølovens § 14. Det handler om bemanningsbransjen og såkalte "nulltimerskontrakter".

Samme dag var Stortinget smekk fullt av journalister og kameraer i saken om hvorvidt Sylvi Listhaug ville beklage Facebook-oppdateringen sin. Og det gjorde hun altså.

Men mot slutten av dagen skjedde en votering i en helt annen sak, der Kristelig Folkeparti stemte sammen med opposisjonen og gav regjeringen en skikkelig kilevink og et akutt tidsproblem. Det gjaldt bemanningsbransjen.

Arbeiderpartiet, SV og Rødt har hatt hver sine forslag gjennom høsten og vinteren om å forby utleie av arbeidskraft i visse sektorer, eller visse deler av landet. Det er byggenæringen i Oslo som gir grunn til slike akutt-tiltak. Tallene er sprikende, og det er også virkelighetsoppfatningen hos regjering og opposisjon. Fafo-tall viser at innleide fra bemanningsforetak utgjør 14-18 prosent av alle håndverker-årsverk. Tall fra Fellesforbundet derimot viser at 35 prosent av de ansatte på de store byggeplassene var innleide.

Forholdene er uoversiktlige og sosial dumping er utbredt. Det samme er den rene, utspekulerte arbeidslivskriminaliteten. Men tallene er man altså langt fra enig om. Mens Høyre og Fremskrittspartiet refererte til at mellom sju og 15 prosent av de ansatte i byggebransjen i Oslo er innleide, mente Bjørnar Moxnes fra Rødt at det gjaldt hele 79 prosent av de nye jobbene i bransjen i Oslo. Mens regjeringen ønsker mer kartlegging og mer forskning, mener opposisjonen at vi vet mer enn nok.

I debatten virket regjeringspartiene litt verdensfjerne. De synger fortsatt vakre sanger om de med «hull i CV-en», og at det er av hensyn til dem arbeidsmiljøloven ikke bør strammes inn. Men innleieproblematikken i bygg i Oslo handler først og fremst om EØS-innvandrere. Lovforslagene som ble diskutert retter seg utelukkende mot de forholdene som må gjøres noe med, nå.

Ved et intenst arbeid har opposisjonspartiene klart å samle seg om et felles forslag som faktisk er en ren instruksjon til arbeidsminister Anniken Hauglie. Hun må nå utarbeide et lovforslag hun ikke er enig i, og det må hun gjøre noe faderlig fort. For opposisjonen krever at saken skal kunne behandles før sommeren, noe som krever at forslaget fra Hauglie kommer før påske.

Instruksjonen til Hauglie innebærer i praksis forbud mot nulltimerskontrakter, det forhatte «fast ansatt uten garantilønn». Videre innebærer det også at kun fagforeninger med innstillingsrett får rett til å tillate innleie ut over reglene i arbeidsmiljølovens §14-9(1) og at Arbeidstilsynet får utvidete hjemler til å føre tilsyn og komme med sanksjoner mot ulovlig innleie.

Både Rødt, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville gått mye lenger, dog på litt ulike måter. Men for å få med seg Kristelig folkeparti ble det altså moderert i forhold til de opprinnelige. At Kristelig Folkeparti har skiftet side i en av Arbeiderpartiets kjernesaker, nemlig arbeidslivspolitikken, er jo verdt å merke seg i spekulasjonene om hvor dette partiet går i årene framover.

Saken om arbeidsmiljøloven gir regjeringen et akutt tidsproblem og en hodepine som bare vil vedvare. Dette er en ren knyttneve inn i regjeringspartienes liberale sjel på arbeidslivsfeltet. Nå må de skrive en lovtekst de er dønn uenig i.

Listhaug-saken blåser over i det Kristelig Folkeparti bøyer av i mistillitssaken, noe jeg tror de gjør. De kan rett og slett ikke bidra til å kaste en minister som er så godt likt hos den ene fløyen av deres kjernevelgere, de konservative kristne.

Saken om arbeidsmiljøloven derimot, blir en stein i skoen for regjeringen helt til neste valg. Og arbeidslivsfeltet er faktisk større og med atskillig mer substans enn en krangel om retorikk på Facebook.

Overraskende da, at det kun er ABC Nyheter, NTB og Arbeidsnytt som skriver om denne saken, som altså innebærer et stort nederlag for regjeringen på et viktig saksfelt.