Camilla Tepfers har tro på konkurransekraften hos digitalte modne nordmenn i de digitale rystelsene som preger arbeidslivet.

Nordmenn på topp i digital modenhet

Det kan – og bør – vi utnytte maksimalt, mener Camilla Tepfers i rådgivningsselskapet inFuture.

Publisert

Hun minner om at norsk arbeidsliv står oppe i en ny bølge av digitalisering som vil påvirke minst en av tre jobber innen 2025.

Tepfers er en av grunnleggerne av inFuture, som blant annet jobber med et prosjekt om maskinlæring i samarbeid med Dyreparken i Kristiansand (se under). Hun er blant dem som på ulike arenaer, gjennom foredrag og kommentarer, forsøker å forberede arbeidslivet på virkningene av den neste digitale bølgen.

- Må vi frykte bølgen av digitalisering, slik en del norske arbeidstakere og bedrifter kanskje gjør?

- Jeg skjønner at mange mennesker frykter dette fordi man ser at vi alle vil gå igjennom store endringer i forhold til jobb etc. i de neste 10-15 år. Endring i seg selv er ofte ubehagelig. Det er lettere å oppdage ulempene ved en endring enn å se mulighetene. Ulempene ser vi med magefølelsen ganske raskt. Mulighetene krever at vi bruker hodet også, sier Tepfers

Positivt for Norge

- Jeg mener at mulighetene er store. Vi kan åpenbart vende det til noe positivt. I Norge er vi helt i verdenstoppen målt i forhold til at vi har en befolkning som er digitalt modent, legger hun til.

Rådgiveren henviser til en stor studie om amerikansk arbeidsliv som kom for noen år siden, og som ligger til grunn for spådommene om at en ny bølge av digitalisering vil påvirke hele arbeidslivet.

Den amerikanske studien sendte sjokkbølger gjennom internasjonalt arbeidsliv og fikk stor oppmerksomhet i mediene.

- Utviklingen siden studien ble offentliggjort, tyder ikke på at utviklingen går tregere, snarere tvert imot. Den gode nyheten er likevel at maskinene i mindre grad ser ut til å ta over hele jobber. De tar heller over noen av de jobboppgavene som de ulike yrkene har, tilføyer Tepfers.

"En hovedkonklusjon var at én av to jobber i amerikansk arbeidsliv kan bli automatisert bort i en overskuelig fremtid"

Studien fra Carl Frey og Michael Osborne ved Oxford University inneholdt en oversikt over antall yrker i det amerikanske arbeidslivet, og hvilke kognitive og mekaniske ferdigheter som kreves i hvert av yrkene. En hovedkonklusjon var at én av to jobber i amerikansk arbeidsliv kan bli automatisert bort i en overskuelig fremtid.

Denne analysen ble så tilpasset til det nordiske arbeidslivet av Pajarinen, Rouvinen og Andreas Eikeland, sistnevnte fra Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke minst denne gjennomgangen som ligger til grunn når Camilla Tepfers og andre nå kommer med sine varsler om de store endringene som også norsk arbeidsliv står overfor.

- For å kartlegge teknologiens kraft i ulike yrker, må du analysere hva du egentlig gjør i løpet av arbeidsdagen. Jobben du har, er nesten alltid sammensatt av en serie arbeidsoppgaver, sier inFuture-rådgiveren.

I første omgang kan det være tenkelig at teknologiske nyvinninger kan overta noen av oppgavene dine, men neppe alle. Men etter noen år vil teknologien kanskje være i stand til å ta en ny håndfull av dine arbeidsoppgaver.

Arbeidsplass i endring

Og hele tiden blir du påvirket av teknologien, selv om du altså fremdeles har noen sentrale arbeidsoppgaver igjen. Nye teknologiske løsninger bidrar i seg selv til at arbeidsplassen din blir annerledes. Denne gradvise utviklingen er mer sannsynlig enn at en robot en dag dukker opp og brått setter seg i stolen din, sier Tepfers.

- Så du skisserer en gradvis utvikling der teknologien, maskinene, spiser seg inn på våre arbeidsoppgaver?

"I realiteten bidrar nye, teknologiske innslag i arbeidslivet ofte til at vi får hjelp til å utføre arbeidsoppgaver som vi ellers knapt makter å utføre"

- Ja, noe sånt. Men jeg ville ikke se det slik at teknologien spiser seg inn, et slikt uttrykk skal fortelle at maskinene stjeler noe fra oss. I realiteten bidrar nye, teknologiske innslag i arbeidslivet ofte til at vi får hjelp til å utføre arbeidsoppgaver som vi ellers knapt makter å utføre, sier Tepfers.

InFuture har vært prosjektleder for et arbeid for å benytte maskinell læring. Dyreparken i Kristiansand står i sentrum for prosjektet, som skal forsøke å kartlegge atferd og flaskehalser for de besøkende i blant annet dyreparken. I et slikt prosjekt står man overfor store datamengder som forutsetter at vi har teknologiske verktøy til å få frem analysene.

Analyserer kundereisen til 25 000 besøkende

- Basert på gjestenes samtykke og anonymiserte data har vi analysert kundereisene til 25 000 unike besøkende. Hver enkelt besøkende passerer mange målepunkter i parken. Det blir millioner av datapunkter av slikt. Maskiner kan regne ut ganske komplekse sammenhenger her, og bidra til å avdekke hva folk rent faktisk gjør når de kommer på besøk, ikke hva de sier de skal gjøre på forhånd.

- Og hvilke yrker blir mest berørt av teknologiske endringer i den nære fremtiden, tror du?

- Studiene peker mot en hel rekke yrker. Selv elektronikkingeniører blir berørt, men også mer håndverksmessige bransjer, sier Tepfers, og legger til:

- Se på elektrikeryrket. Alle elektrikere får en skikkelig opplæring i svakstrøm, men etter hvert som smarthusteknologi inntar hjemmene våre, oppstår det et nytt kunnskapsbehov.

Powered by Labrador CMS