Illustrasjonsfoto, "texting". Foto: David Vespoli, Flickr/Creative commons
Illustrasjonsfoto, "texting". Foto: David Vespoli, Flickr/Creative commons

Ørjasæter: «Generasjon krenk og ynk» i arbeidslivet

Vil generasjon Y tåle påkjenningene ved en vanlig jobb?

Published Updated

Generasjonen født fra midten av 90-tallet og litt ut på 2000-tallet har mange navn. Generasjon Y, postmillennials og snøfnugg-generasjonen. Eller som politiker Heidi Nordby Lunde skrev på Facebook: Generasjon krenk og ynk.

De er i slutten av tenårene eller i første halvdel av 20-årene. Psykolog, forfatter og generasjonsforsker Jean Marie Twenge kaller dem iGen-generation, de som aldri har hatt et voksenliv uten smarttelefon. I artikkelen «Have Smartphones Destroyed a Generation?» beskriver hun dem slik:

De går sjeldnere ut, «dater» mindre, treffer hverandre sjeldnere og er mer plaget av ensomhet. De arbeider mindre ved siden av skolen enn tidligere generasjoner. De er sjeldnere på fest, men hver fest dokumenteres i sosiale medier. De lever livet sitt på mobilen og lider av søvnproblemer, depresjoner og angst, i større grad enn tidligere generasjoner. Hennes poeng, i tillegg til å beskrive demografiske kjennetegn ved en ny generasjon, er at problemene kan ha sin årsak i smarttelefonbruk.

Generasjon snøfnugg, eller generation snowflake, omtales i Wikipedia med noe av de samme kjennetegn. De er selvsentrerte, bortskjemte og lette å krenke. De tror de er unike, og blir ulykkelige av å bli utfordret i sin egen lille boble. Kort sagt, de tåler ingenting. Hvis du ikke kan fremstå som offer, er du ingenting, forklarer Eivind Tjønneland i sin gjennomgang av fenomenet.

La oss anta at det er noe i beskrivelsene og at dette er krenkorama-generasjonen, som også selv lider ved sin sårbarhet. Hvordan vil det da gå med disse i arbeidslivet? Også i Norge har de mindre arbeidserfaring enn tidligere, da færre jobber deltid ved siden av skole og studier. Det rapporteres også om mer psykiske problemer.

OECD har i en rapport prognostisert hva slags kompetanse vi trenger i fremtidens arbeidsliv. Det som kreves er større grad av utholdenhet, robusthet, selvstyring og initiativ. Noen flere enn jeg som blir urolig, med tanke på kræsjet når snøfnugg-ungdommen møter det nye arbeidslivet?

Også kritisk tenking, evnen til å stille spørsmål og kreativitet blir fremholdt av OECD som viktige krav, vi får håpe at ungdommene er bedre på dette. Teamwork og samarbeid er et tredje viktig felt for OECD. Å samarbeide med lettkrenkede folk er vel ikke akkurat enkelt.

Såkalte soft skills blir viktigere enn før, mener også daglig leder i Fafo, Tone Fløtten. Hun fremhever kommunikasjon, fleksibilitet, evne til forhandling og konfliktløsning. Ikke akkurat det som kjennetegner iGen-generasjonen ifølge Jean Marie Twenge. Også det å være en ansvarlig arbeidstaker blir fremhevet av Tone Fløtten. Men hvordan skal man klare det, hvis man mangler arbeidserfaring?

«Ok. Da har jeg funnet én kid født etter 1990 som jeg ville vurdert å ansette» skrev Heidi Nordy Lunde på Facebook i 2016. Hun kommenterte 16-åringen Milan Aran som mente fraværsgrensen på videregående var helt ok, og at elevene fikk slutte å klage. «Resten av generasjon Krenk og Ynk er for sarte til å tåle en jobb, så gudene vet hva vi skal gjøre med dem», fortsatte Nordby Lunde.

Generasjon krenk og ynk er likevel bare et uttrykk. De fleste av dem vil sikkert klare seg bra. Spørsmålet er likevel hvordan vi kan hjelpe de mest sårbare av ungdommene til å mestre fremtidens arbeidsliv. Trolig ved å gi dem motstand, og ikke medhold, når de forteller om hvor urettferdig verden er. Mot dem.