God gammeldags floke
Ørjasæter: Tariffoppgjøret for dummies
Publisert
Sist oppdatert
Det kunne ikke blitt en verre start på lønnsoppgjøret i privat sektor. Partene ante ikke hva slags oppgjørsform det skulle bli, til tross for at begge hovedorganisasjonene hadde gjort sine vedtak på saken. LO vedtok samordnet, altså at det kun er LO sentralt og NHO sentralt som forhandler. NHO pleier alltid godta det LO foreslår på akkurat dette punktet. Men denne gangen sa de nei til LOs form for samordning. NHO-folket nektet hele LO streikerett på reise-, kost og losji, som jo bare gjelder industrien. Mandag ble partene endelig enig etter en tur hos riksmeglingsmannen, og årets oppgjør blir en slags hybrid.
Lønnskravene pleier å være spenningsmomentet i lønnsoppgjøret. Sammenliknet med de tre andre spørsmålene, AFP, tjenestepensjon og RKL (reise-, kost og losjigodgjørelse) er lønna bare kos i år. Her blir partene enige, blant annet fordi så mye av grunnlaget er lagt i en felles forståelse av faktum. Det siste, felles faktum, kan vi takke Teknisk beregningsutvalg for, de som kommer med tall for lønnsvekst og forventet inflasjon før oppgjøret starter.
Partene blir enige om lønn men neppe om tjenestepensjon. LO ønsker en bedre tjenestepensjon for alle med tariffavtale. NHO sier tvert nei, både på grunn av prinsipper og penger. Bedriftene har fra før utgifter til obligatorisk tjenestepensjon som er gitt i loven. Der er innbetalingen to prosent av lønna, og det synes arbeidsgiverne holder lenge. Dessuten er det uspiselig for dem med en pensjon som følger tariffavtalen. Det er jo allerede noe av problemene med AFP-en, slik arbeidsgiverne ser det.
AFP er forkortelsen for avtalefestet pensjon og gjelder alle som er ansatt i bedrifter med tariffavtale. Forkortelsen AFP burde heller stå for Aldeles Fantastisk Pensjon. Det er faktisk et påslag til alle i privat sektor fra de fyller 62 år og kan utgjøre mer enn en million ekstra. Den går til alle, også om de fortsetter å jobbe og casher inn full lønn ved siden av AFP-en.
Ordningen er så gunstig at det er skikkelig bittert å gå glipp av den. Og det gjør du dersom du slutter i en AFP-bedrift før du fyller 62 år, ja, selv om det er fordi du er sykmeldt eller bedriften går konkurs. Dette kalles hullene i AFP-ordningen og her er reglene åpenbart urimelig. De bør tettes. Dersom AFP-en i det hele tatt skal fortsette, da. Vår kommentator Baard Meidell Johannesen mener hele AFP bør nedlegges.
LO er opptatt av at AFP skal være bra for de som slutter å jobbe også, de såkalte «sliterne», og ikke bare for de som fortsetter å jobbe og kan cashe inn ekstramillionen. Problemet er selvfølgelig at det er vanskelig å skille slitere fra golfere. Ordningen ble jo designet for at folk kunne gå av tidlig. Det er bare fordi den er blitt så helt urimelig god at den også bidrar til at folk står lenger i jobb. Det er et dyrt kalas dette AFP-kalaset, og noen betaler for moroa.
Hvem er betaler for denne festen for de eldre? Jo, to nokså ulike grupper. Det ene er de bedriftene som betaler inn på ordningen uten å ha særlig mange eldre arbeidstakere å bruke den på. Hoteller, restauranter og hele handelsnæringen, for ikke å snakke om bemanningsselskapene som også har en ung arbeidsstokk. Likevel må de betale dyrt for ordningen, gjennom en årlig kontingent som utgjør 2,5 prosent av lønnsgrunnlaget. Bedriftene betaler altså selv to tredeler av hva ordningen koster.
De andre som betaler er skattebetalerne. De som jobber i bedrifter uten tariffavtale må jo være med å subsidiere ordningen gjennom sin egen skatt. Hele en tredel av tilleggsmillionen betales nemlig av staten, gjennom våre alles skattepenger. De virkelige sliterne er de som subsidierer AFP uten selv å se snurten av den, skriver Baard Meidell Johannesen.
Det siste store kravet er reise-, kost og losji for arbeidere ansatt i utenlandske foretak, eller såkalt «postkasseselskaper». Denne problemstillingen har vi forklart her. Dette RKL-kravet er teknisk komplisert, fordi det også involverer EØS-retten. Kanskje de mediesky nerdene på begge sider i striden faktisk har en løsning i ermet. Noe veldig, veldig teknisk som løser flokene. Partene har tross alt formelt utredet spørsmålet sammen i to år, siden sist tariffoppgjør. Dessuten begynner de å bli krigstrette, RKL-saken har pågått i kulissene i hele ti år, både gjennom rettssaker og forhandlinger. Enten får vi et endelig atom-smell på saken i form av en streik, eller så får vi en fredsslutning i forkant. Begge deler er like sannsynlig.
Oppsummert står striden altså om oppgjørsform, lønn, tjenestepensjon, AFP og RKL.
Og her er min mening om kravene.
1) Lønna blir partene enige om.
2) Når det gjelder tjenestepensjon holder vi med NHO, fordi bedriftene har evige nok med utgifter til AFP-en. Flere tariffestede pensjonsordninger kan gjøre at bedrifter ikke lenger vil organisere seg, og det er ikke bra. Heia NHO altså, pensjon bør være lovbestemt, ikke tariffbestemt.
3) Når det gjelder AFP er vi mot hele greia, men når den først er der må de helt urimelige hullene tettes.
4) I spørsmålet om RKL har vi stor sympati med LOs krav. Utenlandske arbeidere bør ha samme vilkår som norske, både formelt og i det praktiske liv der ute på bygge- og anleggsplassene.
Se så! Det var tariffoppgjøret for dummies. Legg til at hele pensjonsspørsmålet kanskje forsvinner inn i et utvalg, og dermed blir borte fra lønnsoppgjøret. For når Fanden ville at intet skulle skje, satte han ned sin første komite. Dette ordtaket har også gyldighet for årets lønnsoppgjør i privat sektor.
Og lurte du på hvor det ble av striden om bemanningsbransjen? Den foregår. Men den skjer i større grad på Stortinget gjennom nye lovforslag, og i mindre grad i tariffoppgjøret.
