Må styret i Innovasjon Norge byttes ut?

Det er en organisasjon, et styre og en leder i det norsk arbeidslivet som har vekket min nysgjerrighet mer enn noe annet denne vinteren: Innovasjon Norge.

Jeg er ikke noen stor beundrer av Traaseth som person, og jeg kjenner henne ikke. Men man må være svært uoppmerksom dersom man ikke får øye på at hun har vært rett leder for Innovasjon Norge de siste årene.

For i dette historieløse samfunnet vi lever i, er det snart ingen som orker å huske hvordan det sto til i Innovasjon Norge før Traaseth tok roret i 2014.

Hanne Markussen Eek

Organisasjonssjef og fjerde generasjons eier i Franzefoss Minerals AS. Tidligere styreleder i Norsk Bergindustri, har i dag 8 styreverv i ulike mineraltilknyttede selskaper. Hanne har et stort engasjement for å bidra til økt kunnskap i samfunnet om verdien av industrielle arbeidsplasser og industriell verdiskaping. Hun er genuint opptatt av langsiktig eierskap og det samfunnsansvar som ligger i å representere en økonomisk trygg og sikker arbeidsplass. Slik kan bedriften sikre seg den beste kompetansen.

Organisasjonen som på vegne av næringsdepartementet skulle støtte og finansiere gründere og kreative bedrifter med innovative prosjekter, var alt annet enn nytenkende selv. Innad hadde det utviklet seg en middelaldersk kultur med mange landsdelskontorer spredt utover det ganske land. Alle var de travelt opptatt med det de anså som den viktigste oppgaven: Å hegne om sine egne domener som de reneste småkongedømmer.

Næringsdepartementet skal derfor ha for å ha instruert styret til å finne en nytenkende leder. Det skulle ikke forundre meg om styret også fikk konkrete tips om navn og at Traaseth befant seg på den listen.

Traaseth har æren for å ha snudd hele organisasjonen på hodet. Hun stappet bokstavelig talt alle ansatte opp i en sekk, ristet rundt og sørget for at noen falt ut, resten kastet hun utover på helt nye steder. Til stor glede for mange. At noen surmagete, forsmådde småkonger- og dronninger ikke likte dette er åpenbart, det var sikkert heller ikke meningen.

Traaseth har ryddet og hun har skapt, hun skriver blogg og bøker, hun skaper debatt og setter dagsorden. Hun har gjort nøyaktig det hun ble hentet for å gjøre: Anita Krohn Traaseth har gjort innovative bedrifter og personer synlige og vist oss nødvendigheten av innovativ verdiskaping. Betydelig redusert saksbehandlingstid, økende leveranser og fallende kostnader taler for seg slik det framkommer av INs årsrapport for 2016. Den internasjonale satsningen er tydelig og bærekrafts-prinsippet er ikke å ta feil av i de grønne bevilgningene. Ikke nok med det: De ansatte skårer i toppen på målinger av Norges mest attraktive arbeidsplasser.

Frist 15. april

Sjefen for Innovasjon Norge har levert og det har hun fått til ved å skape en organisasjon med mennesker som nå fokuserer på mulighetene i næringslivet. Gjennom fast og målrettet endringsledelse er det skapt en innovativ kultur også innad i organisasjonen.

Endring er det verste vi vet enten det er hendelser og personer som genererer endring i statlige eller private bedrifter. Men reaksjonsmønsteret er svært forskjellig. I det privat næringsliv gjennomføres endringsprosesser kontinuerlig, helt lydløst. Vi vasser i endringer hele tiden, fordi vi må! Problemet til Innovasjon Norge før Traaseth, og en del andre lignende statsfinansierte organisasjoner, er at de som jobber der aldri har måttet forholde seg til endring, verdiskaping eller innovasjon. De har ikke krav til KPI’er, bunnlinje, EBITDA, eller endrede konkurranseforhold, markeder som blir borte, osv. hengende over seg. Der renner pengene inn penger fra statskassen som gjennom tre tiår til overmål har vært overfylt. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at endringskultur blir fraværende under slike omstendigheter.

Kjære Styret i Innovasjon Norge! Dere har en innovativ, nytenkende og original leder som skaper publisitet og engasjement, hun tar plass og utøver ledelse! – Hva er egentlig problemet? Min hypotese er at den tilspissende situasjonen rundt Traaseth må være feil kommunisert. Det er ikke styret som har et problem. Det tilhører departementet og statsråd Røe Isaksen, for han må faktisk finne et helt nytt styre:

- Et styre som spiller Traaseth og organisasjonen hennes god

- Et styre som ikke tenker konformt og baklengs, men som evner å se forover

- Et styre som takler det som er «annerledes», inklusive mennesker som er annerledes enn dem selv

- Et styre som forstår hva ordet ipnnovativ i realiteten betyr

Jeg håper at statsrådens første inngripen bare var ett første skritt. Og at han tar det eieransvaret han faktisk har og snarest utnevner et kompetent styre.