Innvandrerungdom som NEET-ere
OECD med ny rapport om utenforskap blant ungdom i Norge
OECD presenterte i forrige uke en rapport om NEETere i Norge. NEET står for ungdom som er «Not in Education, Employment or Training». NEETere øker i antall i de fleste land, og er naturligvis en kilde til bekymring.
NEETere i Norge utgjør 9% av alle 15-29 åringer, ca 90.000 personer. Det er en klart lavere andel enn 14% som er OECD-snitt, men andelen er økende også hos oss. Det er da også all grunn til å ta på alvor at nær 100.000 unge står i fare for å falle permanent utenfor arbeidslivet, med de personlige, sosiale og økonomiske konsekvenser det medfører.
Det var da også om ikke stor, så i hvert fall eksklusiv interesse for rapporten da den ble presentert; To statsråder, NAV-direktør, forskere og annet godtfolk kommenterte og diskuterte.
Og alle var enige om at her måtte noe gjøres; tidlig innsats og bedre fagopplæring var de mest foretrukne virkemidlene. Og alle var bekymret over økende andel NEET-ere. Det var mindre interesse rundt tallene bak rapporten og drivkreftene bak utviklingen. Men det står jo å lese i OECDs rapport, riktignok i en litt vanskelig form.
Grafen øverst i denne artikkelen viser yrkesdeltakelse og ikke NEET-ere, men de to tingene henger jo nøye sammen - med motsatt fortegn. Den svarte linjen viser et ganske klart fall i unges yrkesdeltakelse. Den stiplede blå linjen viser hvordan det ville vært dersom vi ikke hadde hatt innvandring, altså dersom innvandrerandelen og aldersprofilen blant de unge hadde vært den samme nå som i 2007.
Og hadde den vært konstant, hadde vi faktisk hatt økende yrkesdeltakelse blant unge. Det fremgår videre at det er innvandring som er den klart viktigste faktoren for å trekke yrkesdeltakelsen ned.
I rapporten kan vi da også lese at ungdom født utenlands har dobbelt så høy sannsynlighet for å bli NEET-ere som de som er født her i landet. Og av den siste gruppen har barn av innvandrere 30% høyere sannsynlighet for NEET-ing enn for det som kalles «majoritetsunge»
Vi vet at yrkesaktivitet henger entydig sammen med kompetanse. Og da er det ikke merkelig at unge innvandrere, ofte med svært lite utdanning fra hjemlandet, blir stående utenfor arbeidslivet.
Etterkommere av innvandrere gjør det også dårligere i utdanning og har tilsvarende lavere yrkesdeltakelse enn majoritetsunge, selv om avstanden er langt mindre enn for foreldregenerasjonen.
Med den store veksten vi har av unge med innvandrerbakgrunn i Norge, betyr det at NEET-ere etter hvert i stor grad blir et innvandrerproblem. Det samme er tilfellet med barnefattigdom, som også ble omtalt i forrige uke, etter at SSB la frem tall som viste at flertallet av barn i fattige familier hadde innvandringsbakgrunn.
Jan Tore Sanner mente da at «slik skal vi ikke ha det i Norge», og Jonas Gahr Støre lovet «grep mot barnefattigdommen». Men ingen av dem sa det selvfølgelige; at fortsatt høy innvandring fører med seg økte forskjeller, økt fattigdom og større sosiale problemer.
Men dette sa til gjengjeld næringsminister Torbjørn Røe Isaken i Dagens Næringsliv da han viste til at den økende barnefattigdommen nesten utelukkende skyldes innvandring. Han kom også med utsagn som: "Høy innvandring er ikke forenlig med et bærekraftig velferdssamfunn" og "adgangen til familiegjenforening må strammes inn og det er nødvendig å stramme inn på asyl".
For det er faktisk slik at integrering har noe med mengden innvandring å gjøre. Betryggende at dette ser ut til å sige inn i hvert fall i deler av regjeringen.