Syssselsettingsgap mellom innvandrere og øvrig befolkning, 2008 - 2017. Fra SSBs statistikkbank
Syssselsettingsgap mellom innvandrere og øvrig befolkning, 2008 - 2017. Fra SSBs statistikkbank

Dystre tall om innvandrere og jobbmarked

SSBs overskrifter er alt for optimistiske i forhold til tallenes tale

Mange innvandrere jobber, men langt fra mange nok. SSB la tirsdag frem EN rapport om innvandrers yrkesdeltakelse under overskriften «Flere innvandrere i arbeid». Den kunne likså godt ha hett «flere innvandrere i Norge» for det er lite i bakgrunnsmaterialet ellers som underbygger den optimistiske tittelen.

Hovedfunnet er at andelen sysselsatte innvandrere er 65%, mot 77,7% for «befolkningen ellers» som i all hovedsak betyr de som er født i Norge. Her befinner også ca 30.000 norskfødte barn (mellom 20 og 66 år) av innvandrere seg. De har en sysselsettingsgrad som ligger mellom «norskingene» og innvandrerne, men er ennå ikke så mange at det påvirker hovedtallene i særlig grad.

Det er store forskjeller i yrkesdeltakelse mellom innvandringsgruppene. Lavest ligger folk fra Afrika med 48,6% i jobb, og Asia med 56,1%. Men også EØS-innvandrerne - arbeidsinnvandrerne - ligger lavere enn majoritetsbefolkningen. 75,1% av polakkene er i jobb. De eneste landgrupper som ligger over majoriteten, er innvandrere fra Sverige, Nederland og Tyskland.

Men statistikk lyver jo alltid – også denne. Innvandrerbefolkningen er gjennomgående yngre enn befolkningen for øvrig, og yngre har høyere yrkesdeltakelse enn eldre. Sysselsettingsgapet er 16 prosentpoeng for dem mellom 30 og 39 år, og til 15,1 for 40-54 åringene (SSBs statistikkbank).

Skal man beregne de langsiktige konsekvensene, brukes de aldersjusterte tallene, som gir et riktigere bilde av yrkestilbøyeligheten. Og det er altså et dystrere bilde enn et gap på 12,7 prosentpoeng som de uveide tallene viser.

Videre er det slik at innvandrere i jobb også jobber noe mindre pr uke enn snittet. Det vil øke gapet med ytterligere noen prosentpoeng.

Stabilitet over tid.

SSB skriver at flere innvandrere er i arbeid. Det er for så vidt riktig, men hvis vi ser på utviklingen i sysselsettingsgapet over tid, er det stabilitet som er hovedbildet. Men det følger konjunkturene; gapet går opp i dårlige år, som 2009 og 2015, og ned i gode år. Det er som man kan forvente. I nedgangsperioder er det i hovedsak de med lavest kompetanse som mister jobben, og de vil da også ha størst økning i sysselsetting i oppgangsår, som 2017. Økende andel EØS-innvandrere vil også minske sysselsettingsgapet.

Hvorfor er det slik at innvandrere jobber mindre enn «befolkningen for øvrig»? Det vet vi faktisk en del om. I 2016 kom OECD med en rapport om voksnes kompetanse, en slags PISA for voksne. Leseferdigheter, matematikk og problemløsing ble målt hos 5000 respondenter i Norge (og i andre OECD-land). Det viste seg at innvandrere og innfødte med lik kompetanse også hadde lik sysselsettingsgrad. Hele ulikheten kan altså tilbakeføres til svakere kunnskapsnivå. Særlig er det mange innvandrere på de laveste nivåene.

Det norske systemet har flere særtrekk:

· Et høyproduktivt arbeidsliv med høye kompetansekrav

· Tett samarbeid og ansvarsdelegering i arbeidslivet

· Høye minstelønner

· Et raust trygde- og stønadssystem

· Et sært språk

Det er vanskelig å tenke seg et arbeidsliv som er mindre egnet for integrering av folk med lav kompetanse enn det norske. Norge og Norden for øvrig har da også høye sysselsettingsgap i forhold til andre land, selv om vi skårer høyt i internasjonale sammenligninger om satsing på integrering.

«Vi skal leve av hverandres arbeid» sa Jens Stoltenberg, da han var opptatt med å styre Norge og ikke NATO. Og NHO har nettopp hatt Årskonferanse om «verdien av arbeid». I det perspektivet er det store utfordringer vi står overfor. «Inkluderingsdugnad» og «hurtigspor» inn i arbeidslivet er like lett å si som det er vanskelig å gjennomføre. Og de mange innvandrerne som skal integreres inn skal altså konkurrere med en del hundre tusen «øvrige», som også er uten arbeid.

Det påhviler en stor bevisbyrde på dem som mener at Norge er helt avhengig av innvandring – for ikke å snakke om dem som hevder at «uten innvandring stopper Norge»

Det kan faktisk se ut som det heller er det motsatte som er tilfelle.