Kan ledelse læres?
Kunnskap om det å lede er ikke en størrelse som instrumentelt kan overføres til enkeltpersoner, men en erfarings- og situasjonsbasert aktivitet som utspiller seg i en gitt kontekst.
Denne artikkelen sto først på trykk i Dagens Næringsliv 4. juni 2018
Jeg møter mange som bruker mye penger og tid på å ta lederutdanninger. Etter fullført utdanning stiller de seg ofte spørsmålet om de er bedre kvalifisert til å lede.
Det å utdanne ledere til å lede er en amerikansk idé som skjøt fart i tiden etter andre verdenskrig. Logistiske utfordringer under krigen ga en tro på at en kunne gå vitenskapelig til verks for å analysere ledelsesrelevante problemer. I andre land, som for eksempel Storbritannia, Tyskland og Japan, har det vært, og er, en større skepsis til å utdanne ledere til å lede. I Tyskland skiller man mellom Lehre für Führung, det å utdanne seg innen fag som kan være nyttige for ledere å kunne noe om, så som regnskap, finans, planlegging, operasjonsanalyse og logistikk, fag som tyske handelshøyskoler tilbyr, og Lehre von Führung, det å lære utøvelse av ledelse, som ikke-akademiske institusjoner til en større grad tar seg av i Tyskland.
Vekst i lederutdanninger
I USA så imidlertid handelshøyskolene det økonomiske potensialet i å tiltrekke seg betalingsvillige ledere, skape kommersielt salgbare produkter av ledelsesteorier, og tilby ledere utdanning innen både harde analytiske-, men også mykere fag. Det er en modell som også til en viss grad har gjort seg gjeldende her i landet. Veksten i MBA utdanninger (en utdanning som har fått mye berettiget kritikk) speiler denne trenden, det er 40 ganger så mange tilbud i dag som for 50 år tilbake. I en artikkel i Harvard Business Review i 2005 skrev Bennis og O’Toole at undervisningsmetodene i ledelse på mange handelshøyskoler er "useful, necessary even enlightening. But because they are at arms’ lengths from actual practice, they often fail to reflect the way business works in real life."
Liv og lære
Nå er det mer enn kunnskap ledere tar med seg fra høyskoler, så som nettverk, ha lært seg «lederspråket», mulig karriereopprykk, samt en akademisk grad fra en anerkjent institusjon, størrelser mange også mener har en verdi. Men det er ofte en avstand mellom høyskolers analytiske modeller og den komplekse og krevende virkeligheten ledere opplever. Det er et problem.
Profesjonell praksis
Dette ikke minst fordi ledelse primært er utøvelse av en profesjonell praksis. Kunnskap om det å lede er derfor ikke en størrelse som instrumentelt kan overføres til enkeltpersoner, men en erfarings- og situasjonsbasert aktivitet som utspiller seg i en gitt kontekst. Det er derfor ikke alltid effektivt å ta individer ut sine miljøer, undervise dem i et klasserom eller et kurslokale, og så forvente at de isolert sett skal lære å lede.
Mer må til
I organisasjoner klarer man heller ikke å legge til rette for erfaringsdeling og gode læringsarenaer; særlig ikke for ledere med krevende hverdager. Det kan være lite tid til refleksjon og få muligheter til å teste ut ny kunnskap og atferd. Det handelshøyskoler og kursholdere derfor kan tilby, ikke som et konkurrerende alternativ til praksisbasert læring satt i system på en arbeidsplass, men som et supplement, er utfordrende lærings- og utviklingsmiljøer som gir: Ny forskningsbasert kunnskap og metoder for å løse problemstillinger, arenaer hvor ledere kan øke bevisstheten om egen ledelsespraksis, samt utviklingsfelleskap hvor ledere kan dele erfaringer. Gjentakende, situasjonsspesifikke aktiviteter fra mennesker i samhandling utvikler praksis, så også for ledere. Ledelse er en prosess hvor noen leder og andre lar seg lede, fordi enkeltpersoner, enten gjennom formell posisjon eller andre forhold, evner å bruke ferdigheter og kunnskaper for å påvirke samhandlingen. Dette kan ledere lære.
Livslang læring
Men det er heller ikke slik at alle kan lede (som noen hevder), at bedre ledelse er løsningen på ethvert problem, og at alle kan utvikle seg til å bli ledere, selv om man tar kostbare lederutdanning eller kurs. Ledelse er livslang læring og vilje til å være sitt eget «forskningsobjekt». Det å utvikle seg som leder krever selvinnsikt, brutal ærlighet med seg selv og vilje til å jobbe med egne mønstre. Det kan læres av de fleste, men det krever så mye mer enn noen studiepoeng eller et konsulentkurs med ledelse i tittelen.