Til dårlige lederes forsvar
Vi er dømt til å leve med ledere som er mennesker, skriver Øyvind Håbrekke.
Denne artikkelen sto først på trykk i Aftenposten 18. september 2018
Øyvind Håbrekke er faglig leder Tankesmien Skaperkraft.
Byråd Inga Marte Thorkildsen tar nå plass i rekken av profilerte personer som får søkelyset rettet mot sin lederstil.
Jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg om byrådens lederstil.
Når offentlige personers lederstil blir mediesaker, ser vi imidlertid jevnlig at det refereres kritikk fra medarbeidere som er til å kjenne igjen på mange arbeidsplasser. I flere av dem blir også negative funn i arbeidsmiljøundersøkelser omtalt.
Uten å undervurdere følgene av helseskadelige ledere og alvorlige varslersaker, så gir disse ulike historiene derfor grunn til noen betraktninger om lederskap og forventninger til ledere.
Etter at jeg for 22 år siden avsluttet ledelsesstudiene, har jeg jobbet under om lag 15 ledere.
De har vært ulike, og jeg har trivdes i alle disse jobbene. Men disse lederne har hatt èn ting til felles. De har hatt noen svake sider som jevnlig kommer tydelig frem. I årenes løp har jeg blitt mer bevisst på at de fleste av disse svake sidene reflekterer trekk ved deres personlighet. Personligheten kan i liten grad endres.
Ledere tar beslutninger. De godkjenner og avviser forslag fra medarbeidere. Det er sjelden tid til å adressere og analysere alle medarbeidernes reaksjoner og opplevelser av beslutningsprosessene. Noen ganger oppleves lederne arrogante, bråe og ufølsomme. Medarbeidere er også mennesker. De reagerer ulikt på lederens atferd. Som blant lederne er det store variasjoner hva gjelder sensitivitet og ikke minst trygghet på seg selv og egen rolle.
Nettopp trygghet er ut fra min erfaring en av de grunnleggende trekkene som avgjør hvordan en leder fungerer i rollen. Ledere som er trygge på seg selv tåler å bli utfordret og kan erkjenne feil. Ledere som ikke er trygge på seg selv reagerer irrasjonelt og kan skape ubehageligheter.
Et av de mest effektive bidragene du kan gi for at din organisasjon skal lykkes, er å spille sjefen god.
Vi er dømt til å leve med ledere som er mennesker. Men ledere som våger å være i utvikling, kan bli gode ledere.
For personligheten trumfer ikke alt. Like viktig er trygghet, verdigrunnlag og kunnskaper. Ledere må ha kunnskaper om arbeidslivets spilleregler, og innsikt i ledelsesfaget gir grunnlag for å reflektere over egen praksis.
Drømmelederen finnes nok, men hun er sjelden vare. 99 prosent av de titusenvis av leder- og mellomlederstillinger i norsk arbeidsliv må derfor fylles av noen andre.
Til unge mennesker på vei ut i arbeidslivet er det greit å si med en gang: Du vil få dårlige ledere. Du kommer til å oppleve å ligge søvnløs med klump i magen og føle deg dårlig behandlet. Ledere kommer til å ligge søvnløse med dårlig samvittighet på grunn av uheldige episoder med deg. Sannsynligvis tenker dere ikke på de samme episodene. Velkommen til arbeidslivet!
