Lønnsgapet som forsvant
Flere medier gjenga ukritisk en NTB-artikkel om et stort lønnsgap mellom kvinner og menn. Dette gapet forsvinner imidlertid når vi korrigerer for valg av yrke, arbeidstid og tjenestepensjon.
Baard Meidell Johannesen er pensjonist, men likevel sysselsatt ifølge SSBs definisjon (dvs inntektsgivende arbeid mer enn en time i uka)
Han har blant annet vært Byråsjef i Kunnskapsdepartementet, og har 22 år i NHO. Han har jobbet mye med analyse innenfor kompetansespørsmål, arbeidsliv, innvandring og sosiale ordninger.
«Fra nå jobber kvinner gratis resten av året», het det i en NTB-artikkel den 24. oktober, dagen for fagbevegelsens likelønnsaksjon. På denne datoen hadde menn tjent like mye som kvinner ville tjene i hele år. Det vil si at kvinner jobber gratis de siste to måneder og seks dager av året.
Bakgrunnen var en SSB-rapport som viser at kvinners lønn er 87 prosent av menns. At de resterende 13 prosent utgjør 47 dager av ett år, og ikke to måneder og seks dager, er nå en ting. Men verre er det at premissene for saken er feil, og at feilen er videreformidlet i en rekke medier.
En stor del av forskjellen kan forklares med valg av yrke og arbeidstid. Det kom frem i en debatt i Dagsnytt Atten mellom Høyres Heidi Nordby Lunde og SVs Freddy Andrè Øystegård. Nordby Lunde påpekte at det meste av lønnsforskjellen skyldes at kvinner i langt større grad enn menn jobber i offentlig sektor, der lønnsnivået er lavere enn i privat. Øystegård var ikke uenig i dette, men sa at selv når man tar hensyn til dette, gjenstår et gap på ca. 5 prosent.
Men hvordan er det nå egentlig med lønnsforskjellen mellom det offentlige og det private? Det offentlig nedsatte Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) publiserer ikke akkurat folkelesning, men er spekket med nyttig informasjon. For eksempel figur 7.1, som viser (blå strek) at lønn per årsverk (som er det som legges til grunn når man snakker om lønnsforskjeller) ligger omtrent 10 prosent lavere i offentlig forvaltning enn i industrien (som er ganske representativ for privat sektor). Men det et i hovedsak fordi arbeidstiden er kortere i det offentlige. Ser man på timelønna (gul strek) er forskjellen redusert til ca. 3 prosent.
Pensjon er utsatt lønn
Men lønn er bare det man får i lønningsposen der og da. Vel så viktig er det man får senere, dvs. som pensjonist. Kurvene i figur 7.2 inkluderer arbeidsgivers pensjonsinnbetaling, og illustrerer at det som settes av til tjenestepensjon er langt høyere i det offentlige enn de fleste steder i det private. Det skyldes gjennomgående bedre pensjonsordninger for statlig og kommunalt ansatte, selv om enkelt private bedrifter også har gode ordninger. Det medfører at et timeverk er 7 prosent dyrere for en offentlig arbeidsgiver enn for en privat (den gule linjen). Og dermed også tilsvarende like mye gunstigere for en offentlig ansatt.
"Det er snarere slik at kvinner og menn forskjellsbehandler arbeidsmarkedet"
Tar man hensyn til disse to forholdene (arbeidstid og pensjonsinnskudd), vil så godt som hele den resterende delen av Øystegårds «lønnsgap» på 5 prosent forsvinne. Og det er helt logisk og saklig å ta med både verdien av kortere arbeidstid og verdien av pensjonsinnskudd. Pensjon er jo ikke noe annet enn utsatt lønn.
Dermed ender vi opp med at arbeidsmarkedet ikke forskjellsbehandler kvinner og menn. Det er snarere slik at kvinner og menn forskjellsbehandler arbeidsmarkedet. Menn søker mot høy lønn, flere arbeidstimer og lite pensjon, mens kvinner går etter mindre kontant lønn, men heller kortere arbeidstid og bedre pensjon. Det stemmer jo godt overens med de forskjeller vi ser i privatsfæren, særlig når det gjelder omsorg for barn.
Dessuten lever kvinner lever lenger enn menn, og har derfor større interesse av gode pensjonsordninger. Så alt i alt virker det kanskje som et rasjonelt valg å foretrekke jobb i det offentlige. Selv om guttene og jentene neppe er seg det bevisst når retningen på yrkesvalgene avgjøres i 16-17 års alderen.
