Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Ikke kall menn for tapere

Unge menn blir feilaktig stemplet som taperne i det moderne samfunnet. Det er uheldig for begge kjønn, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.

Published Updated

Det er i dag allment kjent at jenter presterer best på skolen. Ved utgangen av grunnskolen ligger jentene i gjennomsnitt en halv karakter over guttene. Denne typen statistikk har de siste tiårene ført til en rekke oppslag i media der gutter stemples som tapere i utdanningssystemet. Menn har i det hele tatt fått et rykte på seg for å toppe det som finnes av negative statistikker, både innen utdanning, arbeidsliv og velferd. En slik ensidig negative fremstillingen av menn er uheldig for begge kjønn, mener førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, Kristoffer Chelsom Vogt.

I en kommentarartikkel publisert i Norsk Sosiologisk Tidsskrift, skriver Vogt om det han mener er svartmaling av dagens menn og gutter. Vogt mener den negative fremstillingen av menn gir enn overforenklet og misvisende forklaring på det komplekse forholdet mellom kjønnene i dagens samfunn.

Å skille mellom kjønn er den enkleste og mest åpenbare måten å sette ulike mennesker opp mot hverandre. Men idet vi begrenser oss til å skille mellom gutter og jenter, risikerer vi å overse de ulikhetene som finnes innenfor de to kategoriene. Vi står i fare for å overse faktorer som kan være minst like sentrale som kjønn. Vogt trekker blant annet frem at mens kjønnsgapet i grunnskolen utgjør i underkant av en halv karakter, er klassegapet (bestemt av foreldrenes utdanning) på over én karakter.

Svartmaling av menn kan også føre til at man overser kvinnenes problemer. Dersom media fremstiller dårlige karakterer, frafall i skolen, eller arbeidsledighet som "gutte-problemer" risikerer man å glemme at disse problemene også rammer kvinner. Selv om gutter i gjennomsnitt har dårligere karakterer, er det viktig å huske at det også finnes jenter som sliter på skolen, skriver Vogt.

Det samme gjelder i arbeidslivet. Da det ble offentliggjort statistikk som viste at sysselsettingen blant unge, ufaglærte menn hadde sunket fra 79 - 66 % mellom 2006-2016, ble det store overskrifter om at menn taper jobbene sine til kvinner. Det ble derimot skrevet adskillig mindre om at den samme statistikken på kvinnesiden, som gikk fra allerede lave 60 % til 52 %.

I sin kommentar trekker Vogt frem flere mulige forklaringer på svartmalingen av unge menn. Blant annet omtaler han svartmaling som et verktøy for å tiltrekke seg medieoppmerksomhet og skaffe ressurser. Det kan også bli sett på som en motreaksjon til det som har blitt omtalt som en "feminisering" av velferdsstaten. Dessuten har misvisende formidling av statistikk bidratt til å skape et feilaktig inntrykk av problemene menn står overfor i samfunnet.

Vogt ønsker å invitere til en mer balansert diskusjon av kjønn. En som også ser på variasjonene som finnes innenfor de to kategoriene, og som setter kjønnene inn i en større samfunnsmessig kontekst.