Menn og #Metoo: Fylla har skylda
Kvinnelige ledere vil ikke være fulle offentlig. Det er utmerket.
Mannlige sjefer drikker vesentlig mer enn kvinnelige sjefer. Kvinner vil nemlig beholde kontrollen, ifølge en forskningsartikkel om norske sjefer og alkohol fra 2011. Kristin Buvik og Hildegunn Sagvaag dybeintervjuet 13 kvinnelige sjefer fra privat og offentlig sektor om deres jobbrelaterte drikking. Bildet som blir tegnet i artikkelen «Women, work and wine» er det overskyggende behovet for å ha kontroll og å unngå stigmatisering. Kvinnene framsto som svært forsiktige og planleggende i sin omgang med alkohol i jobbsammenheng.
Fra før vet vi at kvinner i ledende stillinger har mer risikopreget drikking generelt enn kvinner i lavere jobbsjikt. Men det betyr ikke at det er på jobben de drikker, det er trolig mest i private sammenhenger. En av informantene i «Woman, work and wine» sier sogar at hun bare nipper til vinen med kolleger, men gjerne tar noen glass alene på hotellrommet etterpå. Noen som kjenner seg igjen?
Det blir stadig mer drikking i gråsoneaktiviteter i norsk arbeidsliv, ifølge artikkelen. Gråsone betyr hverken jobb eller fritid men noe midt i mellom, som fredagspilsen på pub eller middagen på seminaret. Og det er her de kvinnelige sjefene nitidig passer på å ikke bli påvirket. Fordi de er kvinner, og særlig fordi de også er sjefer. Kombinasjonen kvinne og sjef gjør tanken på uverdig oppførsel helt uutholdelig.
Kvinnene er svært bevisst kjønnsforskjellene i synet på det å være synlig beruset. De vet av hvilket stigma de påføres dersom de som kvinnelige sjefer blir fulle. Samtidig oppgir de dette som uønskede kjønnsforskjeller, og noe de nærmest vil unnskylde. De synes verden burde vært slik at de kunne drukket som menn og tillatt seg å bli synlig beruset også sammen med kolleger. For det gjør jo menn.
Åh, for en ironi! Kvinner, ta dere sammen og bli litt stolte! Vi bør være stolte over at vi ikke velter rundt og sjekker unge kolleger til høyre og venstre. Vi bør være stolte over at vi, nettopp fordi vi tar oss sammen og drikker lite, ikke oppfører oss som de av våre mannlige sjefer som driver seksuell trakkasering.
Den eneste utøvende kvinnen i vinterens skandalesaker, Trine Skei Grande, forklarte at hun var beruset da det skjedde ting hun i dag godt kunne vært foruten. Hun er altså unntaket fra regelen her om kontrollerte kvinner. Var hun ikke nok kvinne, siden hun lå med en 17-åring i fylla? Her var det, ifølge henne selv, slik at etnisitet overstyrte kjønn. «Jeg er trønder» sa nemlig Trine Skei Grande til Aftenposten.
Hun kom drassende med en slags ekstra stereotypi altså, for å unnskylde egen atferd. Men hovedsteretypien er at kvinnelige sjefer ikke blir drita offentlig og at fyll er mer pinlig for kvinner enn for menn. Akkurat som det å drive voldsom og uønsket seksuell oppmerksomhet er mer pinlig dersom en kvinne gjør det, enn en mann. Det er stereotypier vi bør være hegne om, leve opp til og være stolte over. Fortsett slik, damer!