OSLO  20171124.
Oslo Tinghus. Interiør rettssal, Norges lover, riksvåpen.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OSLO 20171124. Oslo Tinghus. Interiør rettssal, Norges lover, riksvåpen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Viktige dommer om nedbemanning og ansiennitet i løpet av våren

Arbeidsretten, lagmannsretten og Høyesterett skal behandle nedbemanningssaker

Published   Updated

Denne våren kommer det opp tre store saker som gjelder ansiennitet i nedbemanning, skriver bransjenettstedet for jurister, Rett24.

Ansiennitet er altså hvor lenge en arbeidstaker har vært ansatt, og det er et vanlig prinsipp å følge ved nedbemanning. Den som sist ble ansatt må først ut, i sammenliknbare stillinger. Ansiennitet er ikke nevnt i arbeidsmiløloven, men i Hovedavtalens § 8-2. Her står det at «ansienniteten kan fravikes når det foreligger saklig grunn». Dette kommer altså i tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelse § 15-7 om at en oppsigelse skal være «saklig begrunnet».

Den første saken kommer for arbeidsretten 7. mai, skriver Rett24, og denne gjelder et medlem i Norsk Journalistlag ansatt i NRK. Den andre saken går for Gulating lagmannsrett og er berammet 22. mai i år, og gjelder en nedbemanning i Bravida. Den tredje saken er Skanskasaken som gikk for Borgarting i vinter, der arbeidsgiver tapte. Den saken er nå anket til Høyesterett og en beslutning (om Høyesterett tar saken) er ventet i løpet av våren.

Disse tre sakene blir the Clash of the Titans, skriver Kjetil Kolsrud i Rett24. LO og NHO barker sammen med hver sine advokater. NHO vil nok mene at en rigid gjennomføring av ansiennitetsprinsippet hindrer bedriftene å holde på nødvendig kompetanse, mens LO mener at en konsekvent bruk av ansiennitet som hovedprinsipp gir nødvendig forutsigbarhet for de ansatte.

Undertegnede har forhandlet oppsigelser ukentlig på arbeidstakersiden i årene 1988-1992. Da var det dårlige tider i Norge, og jeg kjørte ansiennitet så hardt jeg kunne, i enhver sammenheng. Men ikke uten en dårlig smak i munnen. At det er en fordel for bedriftene å vekte kompetanse sterkere enn ansiennitet, er opplagt. Men jeg opplevde at ansiennitet også kunne være tungt for de ansatte selv. Middelaldrende har gjerne en bedre økonomi enn unge mennesker i etableringsfasen og kan tåle arbeidsledighet bedre. I virkelig dårlige tider er det de samme personene som opplever å bli sagt opp på stadig nye arbeidsplasser, fordi de alltid er sist ansatt.

Det er altså nesten 30 år siden jeg jobbet med slike saker. Likevel er erfaringen relevant fordi rettsutvikling skjer langsomt, og slik bør det også være. De sakene som kommer i vår kan få betydning for alle bedrifter som skal nedbemanne i mange år framover.

De unge som blir sagt opp i dag får oftest jobb nokså raskt etterpå. Den situasjonen varer nok ikke evig. Både for bedrifter og ansatte er altså vårens rettssavgjørelser spennende, fordi de kan bli stående som viktig rettspraksis i årtier framover. Arbeidsnytt kommer tilbake når dommene foreligger.