Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Ørjasæter: Sandwich-generasjonen presses hardere

Pårørendealliansen viser at middelaldrende yter mest omsorg

Published   Updated

Har du hørt uttrykket sandwichgenerasjonen? Det er de mellom 45 og 66 år, og de yter oftere ulønnet omsorgsarbeid enn både de som er yngre og de som er eldre enn dem. De blir altså presset fra to kanter. En av fem i denne aldergruppa yter regelmessig ulønnet hjelp til eldre, syke eller funksjonshemmede. For mange fører det til redusert innsats i det lønnede arbeidslivet. Arbeidslinja er ikke alltid mulig, hvis familien trenger vedvarende og døgnkontinuerlig arbeidsinnsats. Men som vi skal se: Arbeidsgiverne er ikke problemet, de fortjener oftest ros for måten de tilpasser situasjonen for hardt pressede pårørende.

Pårørendealliansen har kommet med sin årlige undersøkelse av pårørende, altså de som har omsorg for sine voksne barn, sine pleietrengende partnere eller skrøpelige foreldre. Eller andre de har valgt å ta ansvar for. Mange av av dem som mottar omsorgen er utviklingshemmede eller psykisk syke.

Tjue prosent av de pårørende har gått ned i stilling for å klare å fortsette å yte omsorg, mens fjorten prosent har byttet arbeid til en mindre krevende jobb. 16 prosent har brukt egen sykemelding over fjorten dager til omsorg for andre og 28 prosent har brukt egenmelding til samme formål. Les alle tallene her.

Det var på tide vi fikk en allianse for pårørende her i landet. Pårørendes interesser har tradisjonelt vært ivaretatt av organisasjoner knyttet til diagnose, som for eksempel Autismeforeningen, Norsk forbund for utviklingshemmede eller Norsk hjerte- og lungesykeforening. Hver diagnose har sin forening, og slik splittes interessene opp. For behovene er egentlig ganske like. Det er foreldre, søsken og partnere som sliter seg ut på å kombinere jobb og omsorg. De som må endre arbeidssituasjonen (gå ned i stilling eller bytte til en enklere jobb) forteller om evig stress og større omsorgsbehov. Og hurra for norske arbeidsgivere: Bare fire prosent melder om lite velvilje fra arbeidsgiver. 22 prosent har benyttet seg av velferdspermisjon med lønn, 15 prosent av permisjoner uten lønn mens hele 46 prosent bruker avspasering for å yte omsorg.

Vi har altså et svært omsorgsvennlig arbeidsliv. Men et knusende hardt privatliv. Sandwichgenerasjonen presses ovenfra av foreldre som lever stadig lengre, og får stadig, andelsmessig, mindre omsorg av det offentlige.

Så presses en av ti i sandwichgenerasjonen enda hardere nedenfra, fordi en av ti foreldre har omsorg for kronisk syke eller utviklingshemmede barn. Da opphører altså ikke omsorgsbehovet ved fylte 18 år.

De mest utsatte av sandwich-generasjonen, de som har det fra to kanter, de er altså få i prosent men mange i antall. De har en omsorgsbyrde som er blytung.

Jeg har hørt kommuneansatte snakke om yngrebølgen. Det er bølgen av omsorgstjenester rettet mot dem under 67 år, som oftest voksne mellom 18 og 67 som enten er utviklingshemmede eller tunge klienter i psykiatrien. De under 67 bodde gjerne i sentralinstitusjoner før, nå er det foreldre og søsken som må sørge for omsorgen, hvis familien ikke oppnår plass i en vernet bolig. Parallelt med denne yngrebølgen blir de eldre blir stadig flere, og de får stadig mindre av den kommunale kaka.

Begrepet «aldershjem» finnes ikke lenger, her har utviklingen gått i retning av at det kun er de aller mest pleietrengende som får institusjonsplass i kommunen. Alle, både unge og gamle, skal altså bo hjemme, lenger. Og hvem betaler prisen for det? De pårørende selvfølgelig, og de er som regel middelaldrende. En av fire er pårørende til to eller flere samtidig og hele femten prosent i pårørendeundersøkelsen yter omsorg i mer enn tredve timer per uke. For en av fire har situasjonen vart femten år eller mer!

At mange yter omsorg noen timer i uka er bare fint. At noen få prosent, men mange i antall, sliter seg fullstendig ut er uverdig. Vi mangler oversikt over gruppa som har det tyngst som pårørende. Under kan du lese det jeg fant av oversikter, og det er ikke spesielt mye i et land der samfunnsforskningen står sterkt. De store reformene for eldreomsorg, for rus, psykiatri og utviklingshemming har gitt både vinnere og tapere. Men vekten for de pårørende, den blir stadig tyngre, og det er få som ser hva de bærer. Pårørendealliansen er en nyskapning, og den er høyst etterlengtet.

Les mer:

Stadig mer hjelp til dem under 67 år. Pleie og omsorgstjenestene 1994-2013. Publisert 14.10.2015. Statistisk Sentralbyrå, forfatter Berit Otnes.

Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. Rapport fra OsloMet, NOVA Rapport 2/12, hovedforfattere Svein Olav Daatland og Marijke Veenstra.

Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen, 2015. Middelaldrende yter mest ulønnet omsorgsarbeid. Statistisk Sentralbyrå, 15.09.2016. https://www.ssb.no/helse/statistikker/omsarb/hvert-3-aar/2016-09-15

Pårørendeundersøkelsen 2017. Hovedfunn. Pårørendealliansen 2018.