Illustrasjonsfoto: Shutterstuck
Illustrasjonsfoto: Shutterstuck

Innskuddspensjon: Leker vi blindebukk med pensjonspengene?

I dag har ca 1,4 millioner norske arbeidstakere innskuddspensjon, og de kan dermed selv velge risikoprofil på plasseringene. – Arbeidsgiver har et stort informasjonsansvar, mener AksjeNorge.

Published

Innskuddspensjon er i løpet av de siste årene blitt vanligste form for tjenestepensjon i privat sektor. Tall fra Finans Norge bekrefter høy vekst i innbetalingene, og viser at det ved siste årsskifte var om lag 1,4 millioner arbeidstakere i Norge med en slik pensjonsordning.

En innskuddsbasert pensjonsordning er i prinsippet mye nærmere vanlig privat sparing og investering enn det en tradisjonell ytelsesbasert pensjonsordning er. Selv om det fortsatt er arbeidsgiveren som sørger for sparingen, tilhører pengene den enkelte arbeidstaker, og de fleste kan selv velge risikoprofil for innskuddene. Innenfor noen av ordningene vil den enkelte i tillegg til å velge aksjeandel (risikoprofil) også ha mulighet til å velge mellom ulike aksjefond.

Passive arbeidstakere, passive bedrifter

Hva er det så i praksis som skjer når arbeidstakerne i prinsippet får større ansvar for egen pensjonssparing? Fint lite, viser det seg.

Tall fra en av de største tilbyderne i det norske markedet, Storebrand Livsforsikring, viser at det årlig bare er 4-7 prosent av arbeidstakerne som er inne og gjør aktive valg i sin egen pensjonssparing. Det betyr at det store flertallet har godtatt og beholder den spareprofilen arbeidsgiver har lagt inn som standard. Ofte vil det innebære en aksjeandel på 80 prosent for yngre arbeidstakere, og deretter en gradvis overgang til lavere risiko for arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder.

En undersøkelse rådgivningsselskapet Mercer offentliggjorde tidligere i år, viser samtidig at det store flertallet av bedrifter (73 prosent) mangler en plan for å øke de ansattes bevissthet og kunnskap om pensjonen.

Et stort informasjonsansvar

- HR-sjefene, eller andre ledere som er ansvarlige for bedriftenes pensjonsordninger, har et stort informasjonsansvar, sier daglig leder i Stiftelsen AksjeNorge, Kristin Skaug.

Daglig leder i AksjeNorge, Kristin Skaug. Foto: CFWesenberg/KolonihavenStudio
Daglig leder i AksjeNorge, Kristin Skaug. Foto: CFWesenberg/KolonihavenStudio

– Det er viktig at arbeidsgiver viser merverdien som ligger i en god pensjonsordning. Den er fortsatt ofte sterkt undervurdert. Samtidig er det en viktig oppgave å gjøre den enkelte arbeidstaker oppmerksom på eget ansvar og egne muligheter til å påvirke den langsiktige avkastningen på pensjonsmidlene i innskuddsordninger. Trolig er det mange, særlig blant yngre arbeidstakere, som har lavere aksjeandel i sine pensjonsordninger enn det som er optimalt for dem, mener Kristin Skaug.

Hun tror de fleste ansatte vet at pensjon er viktig, men at de opplever det som vanskelig å finne ut av. Derfor mener hun at arbeidsgivere som gir god informasjon om pensjonsordningene, vil ha en fordel og at dette også kan brukes i rekrutteringsprosessene.

Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug. Foto: Storebrand
Pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug. Foto: Storebrand

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand fastslår at det er svært varierende hvordan bedriftene følger opp sitt informasjonsansvar.

Det er veldig synd at en del arbeidsgivere legger så lite til rette for informasjon ut til de ansatte. Vi som er pensjonsleverandører, kan tilby rådgivning, men vi er avhengige av at bedriftene informerer sine ansatte om mulighetene, for eksempel på intranett og gjennom møter, sier han.

Masterstudenter ser poenget

Et åpent søk på nettet kan tyde på at masterstudenter innen økonomifagene er blant dem som i størst grad ser utfordringene med innskuddspensjonene slik de i dag faktisk tilbys og praktiseres.

«Siden nærmest alle som sparer til pensjon gjennom innskuddspensjon velger standardfondet, er det indirekte leverandørene som bestemmer hvilket fond innskuddet skal plasseres i. Det indikerer at leverandørene kan utforme det fondet de ønsker, og være sikre på at de vil få en stor andel brukere av dette fondet. På denne måten får leverandørene en stor makt overfor pensjonssparerne…Denne interessekonflikten belyser viktigheten av at pensjonsspareren setter seg inn i egen pensjonssparing, og velger det fondet som passer best i forhold til egne preferanser,» skriver Camilla Andenes Mo og Heidi Svoren Volden i en masterutredning innen finansiell økonomi ved Norges Handelshøyskole (høsten 2017).

Som grunnlag for denne masterutredningen har de to studentene sendt ut en spørreundersøkelse til 750 respondenter. Ett av funnene de gjør, er at flere vil ta aktive beslutninger om egen innskuddspensjon dersom de får mer informasjon om de langsiktige effektene av ulike sparealternativer.

– Noe både denne masterutredningen og andre studier viser, er at folk ikke har oversikt over alle pensjonsvalgene. Men det at de ikke gjør endringer, er ikke et problem i seg selv så lenge utgangspunktet er bra og godt tilpasset kundene, sier professor Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole.

Han understreker at det derfor er desto viktigere at prosessen med å utforme pensjonstilbudene er gode.

Professor ved Norges Handelshøyskole, Trond M. Døskeland. Foto: Norges Handelshøyskole
Professor ved Norges Handelshøyskole, Trond M. Døskeland. Foto: Norges Handelshøyskole

– Akkurat som vi går til legen når vi er usikre på vår egen helse, er vi også ofte avhengig av hjelp fra rådgivere når det gjelder pensjon. Så akkurat som vi må stole på legen, må vi kunne stole på pensjonsleverandørene. Derfor er det viktig med et pensjonssystem der alle aktørene jobber i riktig retning, og der ingen har insentiver til å utnytte systemet, sier Døskeland.

Samtidig legger han vekt på at kundene må få mest mulig oversikt over de viktige valgene i pensjonsordningene – og konsekvensene av dem.

– Alderspensjon er noe som «rammer» alle, og det er veldig komplisert. Det betyr at jo mer kunnskap, desto bedre valg tar man. Eller sagt på en annen måte, faren for å gjøre feil blir mindre med mer kunnskap, sier Døskeland.

Har selv satt alt i aksjer

Jon Olav Bjergene (51) tilhører det lille mindretallet av norske arbeidstakere som har tatt et aktivt investeringsvalg i sin pensjonsordning. Bjergene er advokat og leder av forhandlingsavdelingen i Handel og Kontor i Norge. I år har han dessuten utgitt boken «På sporet av den tapte pensjon. Slik forhandler du fram en god utsatt lønn» (Gyldendal).

Forfatter, og leder av forhandlingsavdelingen i Handel og Kontor, Jon Olav Bjergene. Foto: Handel og Kontor.
Forfatter, og leder av forhandlingsavdelingen i Handel og Kontor, Jon Olav Bjergene. Foto: Handel og Kontor.

Selv har han et pensjonskapitalbevis (oppsparte midler fra tidligere arbeidsforhold), og har foreløpig valgt å sette alt i aksjer.

«Hvordan gjør du det i praksis? Det er lett,» skriver han i boken og viser til at det bare er å logge seg på nettsiden for pensjonsordningen og velge den spareprofilen du ønsker.

Hvorfor tror du likevel det er så få som velger å gjøre nettopp dette?

– Vi har nok vært vant til at pensjon ikke er noe vi selv har noe med, det har vært noe staten og arbeidsgiveren har ordnet for oss. Fortsatt er det veldig få som tar aktive investeringsvalg i pensjonsordningene sine, men det er generelt mye interesse for pensjoner for tiden, og jeg tror holdningene vil endre seg. Bedriftene bør på sin side informere mer aktivt om pensjonsordningene, og herunder også om de frie investeringsvalgene, sier Jon Olav Bjergene.