Arbeiderpartiet og SV står bak forslaget om "Pensjon fra første krone", et forslag LO stiller seg bak. Her LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiets landsmøte tidligere i år. Foto: Scanpix
Arbeiderpartiet og SV står bak forslaget om "Pensjon fra første krone", et forslag LO stiller seg bak. Her LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiets landsmøte tidligere i år. Foto: Scanpix

Vi har jo allerede "pensjon fra første krone"!

Forslaget fra Ap og Sv blir dyrt for bedriftene og monner lite for arbeidstakerne

Published   Updated

Stortinget har i disse dager høring om et representantforslag fra AP og SV om endringer i tjenestepensjonene i privat sektor. Forslagene går under betegnelsen "pensjon fra første krone". Finanskomiteen skal gi sin innstilling i slutten av oktober.

Men Folketrygden gir jo allerede 18,1% avsetning fra første krone, for alle deltidsprosenter, uavhengig av lengden på ansettelsen, og fra fylte 13 år.

Så hva er det da som nå behandles på Stortinget? Jo, om det skal være pålagt for alle arbeidsgivere i privat sektor å avsette 2% i tillegg – også for inntekter opp til 1G (nå ca 97.000). Diskusjonen gjelder all innskuddspensjon, inkludert OTP (obligatorisk tjenestepensjon).

Bakgrunn

LO fremmet ulike krav til endringer i privat tjenestepensjon i tariffoppgjøret i 2016. Regjeringen satte så ned en arbeidsgruppe med fagfolk fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finanstilsynet som utredet et utvalg temaer; hvorav ‘pensjonsopptjening fra første krone’ er ett (det er nå anledning å starte avsetning fra 1G, ca 97’).

Andre temaer var individuell pensjonskonto, nedre aldersgrense for avsetning (nå 20 år), krav til ansettelsestid for å få med opptjent beløp (nå ett år), krav til stillingsprosent (nå 20%).

Individuell pensjonskonto vil innebære at hver enkelt har sin egen konto der pensjonsinnskudd fra ulike kilder samles opp og forvaltes samlet. Man tar altså med kontoen til ny arbeidsgiver, og slipper dermed ‘en kortstokk’ av små pensjonskapitalbevis/fripoliser, der mye av avkastningen forsvinner i administrasjon.

Hele utvalgets rapport finner du her.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre individuell pensjonskonto og å fjerne kravet om ett års ansettelsestid for å få med seg avsatt beløp. AP og SV har foreslått at også de øvrige endringene skal innføres, slik at avsetning må starte fra første krone, for alle stillingsprosenter og fra 13 års alder.

Argumentene for økte avsetninger er (selvsagt) bedre pensjon for den enkelte, da særlig kvinner og lavtlønte. Argumentene mot er først og fremst kostnadene for næringslivet.

Folketrygden er hovedkilden til alderspensjon

… for nesten alle lønnstakere, i hvert fall alle lav- og ‘normal’-lønnede.

Etter endringene fra 2011 avsettes det i folketrygden altså 18,1% av all lønnsinntekt – vel å merke opp til maksgrense på 7,1 G (for tiden ca 690.000 i året).

For lønn over ca 690.000 gir den nye folketrygden ingen pensjonsdekning! Dette er en vesentlig endring fra tidligere, da folketrygden hadde en viss opptjening for lønn helt til 12 G. For tjenestepensjon i privat sektor er det fortsatt et krav om å innbetale premie opp til den ‘gamle’ inntektsgrensen på 12 G. Obligatorisk minstesats er 2 prosent, altså for lønn mellom 1 til 12 G.

Folketrygden gir nå som før vesentlig høyere pensjonsandel for lavere og midlere inntekter.

"Pensjon fra første krone" betyr mindre enn mange tror

Ifølge arbeidsgruppens notat vil folketrygd og nåværende obligatorisk tjenestepensjon gi 83%, 61% og 46% pensjon for lønn på hhv 3, 7 og 10 G (ca 291’, ca 680’ og ca 980).

Dersom kravet om obligatorisk avsetning på to prosent også fra første krone innfris øker disse prosentsatsene med 2, 1 og 0 prosentpoeng! (Basert på gitte forutsetninger, som er like i begge tilfellene.)

Mao – dette betyr relativt lite i økt pensjonsnivå. Mens det i den offentlige debatten nærmest høres ut som dette er avgjørende for om lavtlønte får pensjon eller ikke.

Men mange bedrifter betaler jo høyere pensjonsinnskudd enn de obligatoriske to prosentene; her vil vel innbetaling fra første krone gi vesentlig mer i pensjon for den enkelte? Ja, men forholdsmessig blir det i grunn det samme – fordi folketrygdens avsetninger uansett er de suverent største (opp til folketrygdens ‘tak’).

Tallene fra arbeidsgruppen viser at nåværende system (med folketrygd og maks tjenestepensjon fra 1G) vil gi 96%, 78% og 64% i pensjon for lønn på hhv 2, 7 og 10 G. Innfris kravet om innbetaling fra første krone og med maksimal innskuddssats øker disse prosentsatsene til 105 (!), 82 og 66 prosent. Mao et pensjonsnivå for lavere og midlere inntekter som er langt over det som er noens målsetting.

I lov om innskuddspensjon er det nå to ulike ‘knekkpunkt’ (1 og 7,1G), slik at innskuddssatsene kan variere i tre intervaller. Gitt at det skulle bli krav om innbetaling fra første krone, er det vel grunn til å tro at de bedriftene som ‘tvinges’ til dette vil velge lavest lovlige sats for første G (altså to prosent).

20% stilling og 20 års alder bør endres til all lønn fra 13 år

Individuell pensjonskonto er ‘alle’ for, og en slik ordning vil redusere kostnadene til administrasjon og forvaltning for både bedrifter og forsikringsselskap. Derfor bør også regjeringspartiene være villig til å innføre opptjening for små deltidsstillinger og fra samme alder som folketrygden. Å fjerne kravet om ett års ansettelse for å få med opptjent beløp er også alle enige om.

Til sammen bør dette imøtekomme mange av innvendingene knyttet til om/at useriøse arbeidsgivere spekulerer i lave deltidsstillinger og korte midlertidige ansettelser for å spare penger til pensjon.

Kostnadene for næringslivet

Arbeidsgruppen viser til beregninger fra Finans Norge der kostnadene for disse tre endringene ikke er overveldende. (Altså kortere ansettelsestid enn ett år, alle stillingsbrøker og alder fra 13 år).

Derimot vil obligatorisk innbetaling fra første krone gi kostnadsøkning i en helt annen størrelsesorden. En slik endring ville nemlig omfatte absolutt alle i en bedrift, ikke de relativt få som har lav deltid, ung alder og kort ansettelsestid. Finans Norge oppgir det til ca 3,5 milliarder i året (2015-tall). Andre beregninger er vesentlig høyere.

Behold fleksibiliteten

I private tjenestepensjon er det fullt tillatt også å innbetale fra første krone og mange gjør det. Det er også tillatt å innbetale høyere prosentsats enn minimum, og mange gjør det også.

Staten har altså gitt seg selv ‘rett’ til å stoppe all pensjonsavsetning for lønninger over ca 690.000, mens private bedrifter skal gi pensjon for lønn opp til vel 1,1 million.

Bør ikke da bedriftene ha mulighet til å la være å gi pensjonsopptjening for den første G’en?

Saken om ‘pensjon fra første krone’ er blitt svært polarisert mellom de politiske fløyene og mellom partene i arbeidslivet. Den relativt beskjedne pensjonseffekten akkurat dette forslaget vil ha for lavlønte står ikke i forhold til kostnadseffekten for næringslivet.

Mitt råd er å gjennomføre de andre forslagene fra arbeidsgruppen og la dette ligge.