Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Sammenlikner personlige trenere med middelalderen

Britisk forskningsartikkel hardt ut mot vilkårene til personlige trenere

Published   Updated

De er uten fast ansettelse, bruker flere timer ved treningssenteret enn de får betalt for, har ingen inntektsgaranti, og må i tillegg betale leie. Er personlige trenere de nye livegne?

I middelalderen var de livegne en del av storgodsene. De var bønder, bundet til jorden de leide, og kunne ikke flytte uten godseierens tillatelse. I motsetning til slavene var de likevel ikke helt rettsløse da de produserte egen mat.

Uformelle ansettelsesformer har de sisteårene preget en stadig større del av arbeidslivet i Storbrittania, heter det i en ny tidsskriftartikkel. Treningsindustrien er intet unntak. Som selvstendige næringsdrivende har PT-ene høy fleksibilitet, men de føler seg likevel bundet: For å jobbe som personlig trener trenger de tilgang til både sal og utstyr, men først og fremst treningssenterets medlemmer. I tillegg må de tegne en leiekontrakt med treningssentrene.

I den britiske undersøkelsen «Neo-villeiny and the service sector» ser forskerne nærmere på bruken av de svært fleksible arbeidsavtalene i fitness-bransjen. Forskerne forklarer bruken av begrepet «neo-villeiny» , ny-livegenskap, med følgende fire egenskaper ved middelalderen: slaveri til herren, betaling av leie til herren for å arbeide på landet, usikkerhet på grunn av manglene garanti for avlingene, og levering av omfattende, ubetalt, spekulativt arbeid.

Eies av treningssentrene

I undersøkelsen ble personlige trenere ved to ulike treningssentre i Storbritannia intervjuet. Der pekte PT-ene på at de ikke ville være i stand til å opparbeide en tilstrekkelig kundebase dersom de ikke hadde tilgang på treningssenterets medlemmer.

«Å trekke til seg kunder utenfor treningssentrene er vanskelig» forklarer en av PT-ene som deltok i undersøkelsen.

«Folk går på treningssentrene av en grunn.»

Selv om de personlige trenerne i teorien kan avslutte forholdet med treningssenteret når som helst, føler de seg i realiteten avhengig av det for å overleve i bransjen.

Også norske PT-er føler seg eid av treningssentrene, les om dem her.

Frivillig arbeid

Undersøkelsen peker på at «neo-villeiny» representerer en ny form for usikkert arbeid fordi modellen tilbyr arbeidsgivere betydelige og utvetydige fordeler. Reduserte lønnsutgifter er en ting. I tillegg investerer de personlige trenerne mye ubetalt tid i treningssentrene.

PT-ene kan for eksempel komme med tips til effektiv trening, bidra med kunnskap om anatomi og ergonomi, eller simpelthen starte en hyggelig samtale; alt for å fremstå som en kompetent og engasjert instruktør. Oppgaver som ikke innebærer noen direkte inntekt for PT-ene, men som er essensielle for å komme i kontakt med potensielle kunder. En innsats som tilsynelatende kommer begge partene til gode.

I undersøkelsen kommer det frem at store deler av PT-enes arbeidsdag går med til slikt arbeid. På denne måten mottar treningssenteret gratis arbeidskraft samtidig vil PT-enes forsøk på å fremme seg selv bidra til å styrke senterets kundeservice og omdømme.

«Leid mark»

Dessuten bidrar også «neo-villeiny» økonomisk til firmaet, i form at utbetaling av leieavtaler til organisasjonen for å kunne jobbe der.

«Før jeg i det hele tatt vet om jeg har noen inntekt den måneden, er jeg forpliktet til å betale 400 pund i leie og forsikring. Det betyr at jeg må ha ti kunder bare for å komme i null», forteller en PT i undersøkelsen.

Treningssentrene gir også personlige trenere muligheten til å redusere leieutgiftene ved å påta seg oppgaver som ellers ville blitt utført av faste ansatte. Deltakerne i undersøkelsen sier at de blant annet leder gruppetimer, rekruttere nye medlemmer, og hjelper til med renhold, i bytte mot lavere leie.

Ved å la PT-ene utføre andre yrkesgruppers arbeid, blir treningssentrene mindre avhengig av fast ansatte. Blant annet var resepsjonen på et av sentrene nærmest utelukkende bemannet av personlige trenere.

Selv om denne undersøkelsen dreier seg om personlige trenere, er funnene ovenfor noe som preger forholdet mellom selvstendig næringsdrivende og organisasjon i flere ulike bransjer, særlig yrker innenfor servicesektoren, og postulerer dermed en uheldig utsikt for fremtiden for arbeid og sysselsetting, påpeker artikkelforfatterne.

Også norske PT-er føler seg eid av treningssentrene, les om dem her.