Fremtidens arbeidsliv: Livslang læring!
- Livslang læring gjennom etter- og videreutdanning vil prege fremtidens arbeidsliv, sier teknologiekspert. Akademikernes leder Kari Sollien (bildet) vil ha skattefradrag for videreutdanning.
Publisert
- Endringene i arbeidslivet som følge av ny teknologi er så store at det krever noe av oss alle tre, altså enten du er arbeidstaker, arbeidsgiver eller politiker. Og la meg også nevne utdanningsmiljøene, enten det er universiteter og høyskoler eller utdanningen fra andre tilbydere, sier Camilla Tepfers i rådgivingsselskapet inFuture. Hun er blant dem som på ulike arenaer, gjennom foredrag og kommentarer, forsøker å forberede arbeidslivet på virkningene av den neste digitale bølgen.
- Hvordan oppmuntrer man til den kreativiteten som vel blir enda viktigere i fremtidens arbeidsliv?
- Det er et tankekors at vi har et voldsomt kreativt nivå når vi er små barn. 98 prosent av oss er kreative som femåringer, mens bare to prosent av oss er kreative som 25-åringer, viser en studie fra NASA, fremholder Tepfers, og fortsetter:
- Det blir et poeng for fremtidens skole og for bedriftene å trene opp kreativiteten. Og forbedre prosessene med å utvikle nye løsninger. Kanskje lage et system der man tåler å jobbe med flere ideer i parallell.
- Hvordan håndterer vi store sektorene i fremtiden, som handelen eller helsesektoren? De har ikke alltid høy status, og heller ikke høy lønn?
- Vi må slutte å tenke at noen jobber er mindreverdige, eller å skape en stemning der det nærmest blir bedre å stå uten en jobb enn å ta en jobb som mange ser ned på. Det har vist seg at handelen er en god inngangsbillett for mange unge menn som kanskje ikke har skaffet seg høyere utdanning tidig i livet. Noen blir fremgangsrike kjøpmenn, for eksempel, sier Tepfers, og avslutter:
- For både helsesektoren og handelen kan større innslag av teknologi bidra til å gjøre arbeidet mer mangfoldig og attraktivt.
Vil ha skattefradrag
Akademikerne – paraplyorganisasjon for mer enn 200 000 med mastergrad – vil ha skattefradrag både for ansattes egne og bedriftenes utlegg for å bedre kompetansen, ifølge Dagens Næringsliv.
For de siste foreslås «kompetansefunn» – en ordning på linje med dagens Skattefunn-ordning. Det betyr fradrag for lønnede timer bedriftene legger inn til videreutdannelse.
- Vi har ikke regnet på noe beløp for fradrag. Men vårt innspill til 2019-statsbudsjettet var 100 millioner kroner mer til universitets- og høyskolesektoren øremerket til arbeid med etter- og videreutdannelse, sier Akademikernes leder Kari Sollien til avisen.
