Fra Universitetet i Oslo på Blindern. Foto: NTB Scanpix.
Fra Universitetet i Oslo på Blindern. Foto: NTB Scanpix.

Dumme studenter? Eller er det bare flere av dem?

Baard Meidell Johannesen sjekker faktum: Har nivået på studentene sunket?

Det begynte med at Aftenposten kunne melde om en frustrert jusprofessor som skjelte ut studentene sine for å være late og kravstore. Saken ble løftet til akademias første divisjon av professorene Thorbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet, som spør om studentene ikke studerer lenger, og svarer selv at de studerer i hvert fall ikke like flittig og målbevisst som før. Professor Tor Egil Førland ved HF-fakultetet sier at skylden for «det forfallet professorene postulerer» i hvert fall ikke har noe med kvalitetsreformen å gjøre, for den var Førland selv involvert i. Sist ut var en førsteamanuensis, som seg hør og bør. Steven Ray Wilson fra kjemisk institutt har bare gode studenter, og deler gjerne tips for hvordan de blir det.

Så tok alle påskeferie.

Litt spesielt er det vel at spørsmålet om studenters innsats og prestasjoner diskuteres frem og tilbake blant vitenskapsfolk uten at annet enn anekdotiske bevis fremlegges. Det er riktignok vanskelig å måle resultater i høyere utdanning. Pensum og undervisningsopplegg endres stadig, og karakterskalaen er nok ganske tilpasningsdyktig til endringer, for å si det slik. Men det finnes måter å nærme seg problemstillingen på:

Det er ikke urimelig å tenke seg at studieutbyttet er av avhengig av følgende elementer:

  • Studentenes forutsetninger (evner, anlegg og forkunnskaper)
  • Studentenes innsats
  • Studiets organisering og undervisningskvalitet

Så om vi ikke kan måle studieutbyttet direkte, kan kanskje en vurdering av bakenforliggende faktorer gi et hint. Særlig det som gjelder studentenes forutsetninger og studentenes innsats; undervisningskvaliteten er jo det det skal krangles om til slutt.

Evner og anlegg diskuteres lite i norsk utdanningspolitikk. Det kan skyldes at det er lite å gjøre med medfødte evner, og derfor er det liten grunn til å trekke dem inn i diskusjonen. Det er i hvert fall ubehagelig. Derfor finnes det også lite materiale å bygge på, men en artikkel i et anerkjent tidsskrift tyder på at intelligensen i de nordiske land begynte å falle rundt 1995, etter mange tiårs økning.

PISA-undersøkelsene måler 15-åringers prestasjoner i sentrale skolefag. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom resultater på lavere nivå og hva man oppnår i høyere utdanning. Ser vi på PISA-resultater i lesning og matematikk fra 2000 til 2015, er de ganske konstante i perioden. Men 15-åringen i 2015 har ett års lenger skolegang bak seg enn de som var 15 i år 2000. Så fraværet av en forbedring her kan vel indirekte sees på om en forverring.

For videregående elevers prestasjoner er det ikke like enkelt å finne gode sammenligninger. Men en internasjonal undersøkelse fra 2015, TIMMS Advanced, dokumentere at i tidsrommet 1998 – 2015 har det vært en reduksjon i andelen som tar den mest avanserte matematikken, og de får også dårligere resultater. Og det er bedrøvelig, for andre undersøkelser viser at elever som tar realfag på videregående klarer seg betydelig bedre i høyere utdanning enn de som kommer fra andre studieretninger.

Hva så med studentenes innsats? En undersøkelse fra NIFU tyder på at studentene studerer ca 31,5 timer i uka i de ukene studieåret varer. Her er det åpenbart at det er noe å hente, men i rapporten heter det også at dette tallet har vært ganske stabilt over tid. Det kan altså forklare et stabilt lavt nivå, men ikke en forverring siste ti år. Men det er store forskjeller mellom studentgrupper. Ingeniørstudentene topper med 36 timer pr uke, dårligst er humanistene. Realistene ligger høyt med 34,5 timer, så kjemiamanuensis Wilson har god grunn til å være fornøyd med sine studenter. Samfunnsstudentene til Hagtvet ligger rett under snittet, mens jusstudentene, som var opphavet til hele balladen, faktisk ligger godt over snittet med 34,7 timers studieinnsats pr uke.

En forsiktig konklusjon basert på dette må vel være at studentene kanskje er noe svakere forberedt når de starter høyere utdanning nå enn før, men ikke så veldig mye.

Men det er før vi begynner å telle studenter. For det er her den store dramatikken ligger. På 20 år har studenttallet økt med ca 100.000, fra 170.000 til 270.000. Med uendret gjennomsnittlig kunnskapsnivå i videregående, betyr det at gjennomsnittlig kunnskapsnivå for dem som tar fatt på høyere utdanning i dag er klart lavere enn det var for 20 år siden, rett og slett fordi man «griper dypere ned i sekken». Før begynte bare de beste å studere. Nå er det omtrent halvdelen av kullet.

Det betyr at Knutsen og Hagtvet i stor grad har rett i det «forfallet de postulerer».

Men hva man skal gjøre med dette, er ikke uten videre åpenbart.