Kaka som ble fortært i Fellesforbundets lokaler 29. mai, med Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide som hedersgjester. Foto: Torgny Hasås
Kaka som ble fortært i Fellesforbundets lokaler 29. mai, med Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide som hedersgjester. Foto: Torgny Hasås

Bemanning: Nederlag for regjeringen

Nulltimerskontrakter blir endelig ulovlig

Published Updated

Det har vært sammenhengende politisk bråk om bemanningsbransjen siden sommeren 2017. Nå har tumultene fått en ende: Regjeringen fikk seg en på nesa og Fellesforbundet feirer med kake.

"Dette må være et av de største nederlagene for regjeringen i vår", sier politisk kommentator Aslak Bonde til Arbeidsnytt. "Samtidig er jo denne regjeringen dyktig til å definere bort sine egne nederlag og bare surfe videre".

Fra og med 1.1.2019 blir det slutt på «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag», også kalt nulltimers-kontrakter. Dette skjer gjennom en presisering av begrepet fast ansettelse i arbeidsmiljølovens §§14-6 og 14-9. Nulltimers-kontrakter blir rett og slett ulovlig. Dette er delvis ønsket også av regjeringen, men de mistet paragrafen som skulle sukre pillen for bemanningsbransjen.

Den planlagte §14-9(1)g, som skulle gi bemanningsbyråer anledning til å ansette midlertidig ved vikariater hos kundene, blir nemlig stemt ned av opposisjonen mandag 4. juni. Det er Kristelig Folkeparti som er tungen på vektskålen, og de har altså gått hen og blitt rosa på arbeidslivsfeltet.

Kristelig Folkepartis Steinar Reiten sa til VG at de stemte for opposisjonen for å sikre norske familier rett til inntekt. Leder i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, er oppgitt: "Det er tøys", sier hun. "Andelen av norsk arbeidskraft som formidles av bemanningsbyråene er 1% - det gir ingen mening å snakke om å sikre norske familiers inntekt her. 40% av de som får jobb gjennom bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet, 20% fra skolebenken. Hvor trodde KrF at de kom fra? I gjennomsnitt jobber en person 4 måneder i bemanningsbransjen", sier hun. "I tillegg er 65% under 35 år – mange jobber med andre ord i bemanningsbransjen i en periode i livet, og får muligheter og en fot innafor der. De færreste blir der i lengre perioder".

I NHO-huset på Majorstua har de hatt et ras av medlemmer (bemanningsbyråer) på tråden, som er bekymret. "Man glemmer at svært mange av de ansatte i bransjen, særlig de som påtar seg korttids vikariater, ikke vil binde seg til fast stilling med arbeidsplikt ut over oppdraget", sier Kaltenborn. "Innen skole, barnehage og helse ser man for seg at det vil bli svært vanskelig å få tilgang på nok arbeidskraft. Husk at disse kandidatene tar vikariater ved siden av utdannelse eller annen jobb, og dermed ikke vil binde seg til å jobbe på andre tider enn de selv ønsker. Dette kunne blitt løst gjennom regjeringens forslag om å åpne for midlertidige stillinger i bemanningsbedrifter ved utleie til reelle vikariater".

På Lilletorget, der Fellesforbundet holder til og på Youngstorget feires det med kake i dag. For en ting er de enige om i NHO og i LO: De nye lovendringene innebærer reelle endringer innen bemanning. I NHO-huset på Majorstua jobbes det nå med å skrive om kontraktene man opererer med i bemanningsbransjen, slik at de står seg etter at den nye lovteksten trer i kraft.

Opposisjonen klarte også å samle seg på et punkt som gjelder innleie etter avtale med tillitsvalgte, §14-12(2). Heretter må denne avtalen skje med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett. Det betyr at bedrifter med «husavtaler» ikke lenger er nok som forhandlingsparter. For LO er dette en viktig seier, og den kan få substansiell betydning i bransjer som renhold, transport og reiseliv, der det er mange uorganiserte. NHO derimot, ser på dette som prinsipielt uheldig, fordi de store fagforeningene får et fortrinn i forhold til ansatte med husavtaler. Konkurransevridning til fordel for de store fagforeningene, mener NHO. Regjeringens forslag var å ha denne formuleringen kun for bygg- og anleggsbransjen, men også her tok Kristelig Folkeparti samme standpunkt som opposisjonen.

Dette samlede resultatet på lovsiden kommer etter en lang prosess. Det startet med at Fellesforbundet foreslo forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen våren 2017, noe som ble fulgt opp av Arbeiderpartiet. "Arbeiderpartiet satset stort på arbeidsliv som tema foran valget", forklarer Aslak Bonde. "Men så snappet Høyres Anniken Hauglie den beste saken rett foran øynene på dem, ved å erklære krig mot nulltimers-kontrakter. Etter valget har det vært svært uklart hva regjeringen egentlig mente med denne «krigserklæringen» og hvor langt den ville gå".

Ut over vinteren ble opposisjonen mer og mer utålmodig og lurte på hva Hauglie egentlig hadde ment i valgkampen. Arbeidsnytt dekket Per Olaf Lundteigens utspill om saken i februar, da han oppsiktsvekkende nok hadde fått med seg Byggenæringens Landsforening (en NHO-organisasjon) i et utspill mot løsarbeid. SV og RV på sin side kom med Dok8-forslag om å forby hele bemanningsbransjen i hele eller deler av landet.

"Det går en linje i opposisjonen på arbeidslivsområdet", forklarer Aslak Bonde. "Linjen går mellom de som vil markere seg, altså SV, Senterpartiet og Rødt, og de som veier hvert ord på gullvekt for å få med seg Krf. Den største æren for de rødes seier på bemanningsområdet har nok derfor Hadia Tajik og Arild Grande", sier Bonde.

Er fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag dødt nå, blant lovlydige bedrifter? Ja, jubles det på Lilletorget. Ja, sies det også i NHO Service og Handel. Der starter man nå arbeidet med å lage nye maler for lovlige kontrakter.

Regjeringen kommer neppe til å lage mye fuzz rundt nederlaget. For det første vet de at arbeidsgiversiden er splittet på dette temaet, med NHO Service og Handel og Byggenæringens Landsforening som de to motpolene. For det andre har denne regjeringen for vane å svinge unna, framfor å blåse i pauker og basuner når de taper. "Erna Solberg er nærmest det motsatte av en dramaqueen", sier Aslak Bonde.

Og kjempekaka på Lilletorget? De ble fortært sammen med Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide tirsdag 29. mai, til stor applaus og jubel i salen. Dette er trolig en av flere saker der de to partilederne jobber seg fram mot en felles kjemi og forståelse. Slik er saken om arbeidsmiljøloven også et viktig skritt mot valget i 2021.