Er medietrykk en diagnose?
Liv Brynhildsvoll kommenterer Marianne Telle og andre sykmeldte ledere
Ledere og andre profilerte medmennesker som blir gjenstand for sterk medieinteresse, blir gjerne sykmeldt etter en tids mediestøy. Det virker nesten å være regelen mer enn unntaket. Denne ukens eksempel er tidligere styreleder i Helse Nord, Marianne Telle. Tidligere eksempler, bare fra siste halvår, er Trond Giske og Kristian Tonning Riise.
Liv Brynhildsvoll er tidligere HR-direktør i nordisk virksomhet. Har også erfaring som tillitsvalgt både i arbeidsgiverforening og fagforening, og er fagkyndig meddommer i arbeidsrettssaker.
Ingen tvil om at det er krevende og kan være en påkjenning å være i medienes søkelys. Men er medietrykk en diagnose?
Jeg tviler ikke på at noen kan bli syke i slike situasjoner; vi er forskjellige og har ulike forutsetninger og ulikt levd liv. Men kan det virkelig være slik at høyt medietrykk gir sykdom for nærmest alle?
Ofte handler det om mulige kritikkverdige forhold, om tillit, om habilitet, om krenkelser o.l. Omdømmet er til offentlig debatt, selvbildet kan være vanskelig å opprettholde - mens portrettbildet vises overalt. Og det er mange som spør, og alle vil ha svar NÅ.
Profilerte personer, særlig i offentlige lederroller, har som del av sitt ansvar nettopp å være til svars! Som leder er det en del av jobben å stå i krysspress, håndtere vanskelige dilemmaer som berører både mennesker og økonomiske ressurser. De bør altså være bedre rustet enn andre til å takle slikt.
Når så mange ikke takler dette uten å bli sykmeldte; hva da med alle andre som daglig opplever å få verden snudd på hodet av ulykker, sykdom, endringsprosesser eller arbeidsløshet? Kan vi akseptere at alle som opplever noe utenom det daglige skal ty til sykmelding for å komme seg?
Er sykmelding en måte å slippe unna de kritiske spørsmålene og å lette medietrykket til "det roer seg"? "Hen er sykmeldt og kan ikke kommentere", svarer rådgiverne og de rundt. Og da så.
At enhver kan ha behov for å hente seg inn, få hjelp til å sette ting i perspektiv, rydde tanker og gi gode svar – det er helt klart. Vi bør ha større aksept for at folk i vinden trenger en timeout fra medier og andre som krever svar – for å samle seg og så svare. Men det bør kunne skje mens de står i jobben – også fordi slike folk jo har mandat til å organisere sin arbeidsdag selv, og å fordele oppgaver. Det må gå an å ta en timeout fra mediene uten å definere seg som "syk".
"Belastningen ble for stor", "trengte en timeout", "måtte lade batteriene".
Det var da ikke dette sykelønnsordningen ble laget for å finansiere!
Vi trenger en debatt om hvilke menneskelige behov som skal finansieres gjennom sykelønnsordningen. Og den debatten bør også inkludere topplederne og toppolitikerne blant oss. Det er for mye å forlange at "hvermansen" skal gå på jobben når hen har problemer, mens topplederen over hen blir sykmeldt.
