Dyrt å være fattig - også for selvstendig næringsdrivende

(Kommentar) Regjeringen øker fra neste år satsen for selvstendig næringsdrivendes pensjonssparing - til liten glede for for det store flertall som satser på egenhånd.

Published   Updated

I økonomifaget er det noe som heter Matteuseffekten. Begrepet er lite kjent, men har likevel fått en egen oppføring på Wikipedia, der det heter: "Navnet er inspirert av Matteusevangeliet 25,29: For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har". Videre heter det:

"Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen".

Størst fordel for høye inntekter

Og der er her koblingen til regjeringens forslag om å øke stadig flere (se graf) selvstendig næringsdrivendes mulighet til pensjonssparing kommer inn. Forslaget er åpenbart velmenende. Problemet er bare at noen, les de med høy inntekt, får en vesentlig større fordel av dette enn andre. Ja, for næringsdrivende med middels til lav inntekt vil det sågar straffe seg å benytte seg av pensjonsspareordningen.

Grunnen til dette er skattereglene. Som næringsdrivende kan du i dag spare maksimalt seks prosent (økes til syv prosent i 2019) av din brutto næringsinntekt (personinntekt) mellom 1-12 grunnbeløp (G) i folketrygden, det vil si mellom ca. 97 000 - 1,16 mill. kroner. Beløpet du sparer går til fradrag i næringsinntekten. Dersom du har en høy næringsinntekt, gir dette en skatteeffekt på mellom (ca.) 47-50 prosent - det vil si at staten dekker ca. halvparten av pensjonsinnskuddet.

På lavere inntektsnivåer, der de fleste selvstendig næringsdrivende befinner seg, er skattesatsen lavere - fra ca. 35-38 prosent. Staten dekker altså vesentlig mindre enn for de med høye inntekter.

Slik vil, og må det være gitt et skattesystem med progressive skattesatser. De med høye inntekter betaler tross alt mer i skatt.

Vanskelig å bortforklare

Det som imidlertid er vanskelig å bortforklare er at staten i forhold til de med middels og lave næringsinntekter gir med den ene hånden, og tar med den andre. Dette henger sammen med de nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden: Din pensjonsbeholdning i statlige folketrygden øker hvert år med 18,1 prosent av personinntekt opp til ca. 690 000 kroner. Tjener du dette eller mindre, vil pensjonssparing for næringsdrivende redusere opptjeningen med 18,1 øre for hver krone du sparer. Staten tar med den andre hånden.

Et eksempel: Kari er selvstendig næringsdrivende med en næringsinntekt på 500 000 kroner. Hun setter av 20 000 kroner til pensjon. Dette reduserer Karis personinntekt, og gir henne 3 620 kroner i lavere opptjening i folketrygden. Kari skal oppnå høy avkastning på denne pensjonssparingen for å ta igjen det tapte.

For Karis venninne Magda er det annerledes. Hun har en næringsinntekt på 750 000 kroner, og kan spare til pensjon uten at det får konsekvenser for opptjening av alderspensjon i folketrygden.

Regjeringen vil protestere, å si at de med lav og middels næringsinntekt, som Kari, kan spare til pensjon via den private pensjonsspareordningen IPS. Men det kan også Magda.

Pensjonsselskapene er vage

De som selger pensjon, livselskapene, er vage i sin kommunikasjon rundt dette. Dog med noen unntak. Storebrand skriver rett ut på sine hjemmesider at "Vi anbefaler denne sparing for deg som har lønn over 7,1 G. Hvis du tjener mindre enn det, er det gunstigere for deg å spare i Ekstrapensjon". Sistnevnte er i bunn og grunn tradisjonell fondssparing.

En god, norsk omskrivning av Matteuseffekten er at det er dyrt å være fattig. Om ikke selvstendig næringsdrivende som tjener rundt 500 000 kroner er fattige, så er det fattig trøst at muligheten til pensjonssparing øker fra nyttår.