Illustrasjonsfoto: Flickr/CreativeCommons/Greentech media
Illustrasjonsfoto: Flickr/CreativeCommons/Greentech media

Nettverksbygging: Mer poeng enn det meste annet!

Edgar Valdmanis: Tilsvar til Karl-Fredrik Tangen i nettverksdebatten

I artikkelen ”nettverksbygging: Er det noe poeng?” kommer Karl-Fredrik Tangen med noen påstander jeg ønsker å imøtegå. Som forfatter av boken ”Bedre nettverking på 1-2-3” er nettverking et tema jeg har jobbet med i mange år, og har meninger om..

- For dem som ikke har noe å gi, hjelper det lite å åle seg inn i et eller annet nettverk, sier Tangen. Men alle erfarne nettverkere vet at du må gi før du kan få. I boken min har jeg kalt et kapittel ”Ingenting kommer inn i en lukket hånd”, så så langt er vi enige, Tangen og jeg. Men uttrykket ”åle seg inn i” gir inntrykk av at dette er noe sleipt og mistenkelig.

Det samme gjør utsagn som ”Rådene for nettverksbygging er råd om å parasittere på vennerelasjoner, og kan like gjerne sende folk ut i et sosialt mørke som klønete, sleipe, strebere”.

”Parasittere”? Når ble det et verb? Det at man misforstår når mange venner sier at de får så mye ut av nettverk, er det virkelig å være en ensidig, ondsinnet blodsuger? Det er mange som misforstår, det å få ut av et nettverk, men i løpet av kort tid lærer de fleste at de får mer ved å bidra først.

Noen spør hva man skal ”gi”? Spørsmålet er spesielt relevant for studenter (Arbeidsnytt gis ut av en redaksjon med base på Høyskolen Kristiania). Studenter har begrenset økonomi og er på bunnen av alle rangstiger. Hva skal de ”gi”?

Studenter kan bidra med sin beste kapital – kunnskap, læring, erfaring. Selv en førsteårsstudent har fullført videregående, og har noen erfaringer med studieteknikk med seg derfra. Det kan deles. De fleste har hatt minst én sommerjobb, og har noen erfaringer fra det. Noen har erfaringer fra andre land og kulturer. Noen har eldre søsken og kan be disse dele sine erfaringer med sine medstudenter. Noen driver idrett og kan dele teknikker og treningstips med andre. Noen har andre fritidsinteresser der de kan invitere med medstudenter.

Alt dette kan deles. Denne typen deling har stor verdi og vil ofte være til stor hjelp for den man deler med.

Eksemplene er enkle, men relevante og korrekte. Og man vil oppdage at den som deler, får et større nettverk – og hjelp i retur – enn den som ikke deler.

- Det finnes mekanismer i næringslivet som gjør at de sterke forblir sterke, og de svake forblir svake. De som får noe ut av nettverk, er derfor som regel godt posisjonert fra før, sier Tangen. Det er uklart hvordan Tangen måler dette.

Det kan ha vært slik at de sterke forblir sterke. En gang i tiden. Nå etableres oppstartsbedrifter i et rykende tempo. AirB´nB, Uber, Nabobil, Nabohjelp og flere andre etablerer seg med et nettverk av samarbeidspartnere. Nettopp det – et nettverk. Og røsker opp i strukturene etablert av ”de sterke”.

De som får noe ut av nettverk er ikke nødvendigvis ”godt posisjonert” fra før. Som mine eksempler viser er de i visse tilfeller ikke posisjonert i det hele tatt, men kommer ingenstedsfra, og nyttiggjør seg nettverk.

Bedrifter kan etableres og enkeltpersoner kan utvikle seg ved hjelp av nettverksbygging. Det dreier seg ikke alltid om å klatre. Jeg sier ofte at det viktigste er å bruke nettverking til å gjøre en best mulig jobb der du er i dag. Ved å hjelpe andre der du kan, vil andre hjelpe deg i retur.

Det tar tid, men den som investerer tid og er tålmodig vil oppleve at nettverksbygging gir mer ”poeng”, mening og resultat enn det meste annet.

Les de to tidligere sakene: Nettverksbygging, er det noe poeng? og Bygge nettverk? Snakk om noe annet enn jobben!