Ahus: Knuser myter om turnover

"De slutter for å få høyere lønn" og "De fleste går til det private". Dette ble sagt om turnoveren på Ahus. Ledelsen i Divisjon for diagnostikk og teknologi (DDT) ønsket å undersøke saken. Til tross for en ganske gjennomsnittlig turnover i norsk sammenheng, ville det være mye å vinne på å redusere den. Så hvorfor ikke spørre de ansatte som hadde sluttet, om hva som var de viktigste årsakene? HR og HMS-medarbeider Lone Bakken og Randi Clutch og vernetjenesten ved May Lilly Colban utførte semistrukturerte intervjuer og en kvantitativ og kvalitativ analyse av datagrunnlaget.

Mytene om lønn som grunn til jobbskifte ble grundig knust. Det stemte heller ikke at de fleste gikk til det private. Derimot møtte HR-medarbeiderne realiteten i at de ansatte har et liv utenfor sykehuset. Sluttårsaken lå utenfor hva arbeidsgiver kan påvirke i mange tilfeller. Samtidig var de som sluttet overveldende positive til selve intervjuet og gav mange innspill til ytterligere forbedring i sykehuset. Det som overrasket mest var resultatene på arbeidsmiljø. Hele 82% fremhevet det gode arbeidsmiljøet, og svært få oppga arbeidsmiljø som sluttårsak.

Nyttig presisering fra Høyesterett om gravides oppsigelsesvern

Kjell Ove Ernes: Nå må arbeidsgivere skjerpe seg når gravide skal sies opp. Ny dom fra Høyesterett presiserer at det stilles strengere krav til bevis.

Få arbeidsplasser er så avhengig av et bredt spekter av spisskompetanse, som et sykehus. Dersom ansatte med sjeldne ferdigheter bestemmer seg for å si opp jobben, risikerer man at viktige stillinger blir stående ubemannet. En viktig oppgave for sykehusene er derfor å holde på sine ansatte.

Les intervjuet med de som gjennomførte undersøkelsen her

Rapporten fra Divisjon for diagnostikk og teknologi ved Akershus Universitetssykehus er basert på intervjuer med 61 ansatte ved divisjonen, som valgte å slutte i løpet av 2015 og 2016. Responsen var overveldende, av de 67 som ble invitert var det bare tre som avslo og tre som unnlot å svare. De som gikk av med alderspensjon er utelatt, mens de som gikk av med AFP er med i undersøkelsen.

I intervjuene fikk personalet spørsmål om hvorfor de valgte å slutte, hva de så på som positivt ved arbeidsplassen, og hva som burde forbedres. Over halvparten av de ansatte oppga at det var omstendigheter utenfor sykehuset som var hovedgrunnen til at de valgte å si opp jobben. Dette omfatter blant annet reisevei og livsfase, og er forhold ledelsen ved sykehuset ikke kan påvirke.

Når gjelder de interne omstendighetene, er mangel på faglig utvikling eller misnøye med jobbinnhold den vanligste sluttårsaken, 15 prosent (9 personer) oppgav dette som hovedårsak til at de sluttet. Flere savnet muligheten til å prøve ut nye arbeidsområder, delta på kompetansegivende arrangementer, eller drive forskning.

Mange opplever ledelsen som lite tilgjengelig, og 13 prosent (8 personer) angir dette som hovedårsak til at de sluttet. Flere mener det ikke er lederne selv som har skylden. Det er systemet som gjør det vanskelig å befinne seg der de ansatte arbeider. Resultatet er ledere som er vanskelig å komme i kontakt med, og som mangler forståelse for den daglige driften på sykehuset.

Professor Tom Karp: Hva gjør egentlig ledere?

Ledelse dyrkes i vår tid, men det er et ullent konsept

Ønsket om høyere lønn er sjeldent hovedårsaken til oppsigelse. I stedet er de ansatte ute etter mer fleksible løsninger, som hjemmekontor og overtidsarbeid.

Kun 5 % (3 personer) sier de slutter på grunn av arbeidsbelastning. Disse opplever blant annet at jobben er uforenlig med et familieliv, og at arbeidsfordelingen ikke tar hensyn til hvilken livsfase de ansatte befinner seg i.

Arbeidsmiljøet er den sjeldneste årsaken til at ansatte slutter ved divisjonen. Kun 3 % (2 personer) sier de slutter på grunn av dette, mens hele 82 % fremmet at Ahus er en arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø.

Les intervjuet med de som gjennomførte undersøkelsen her