Ikke sykere – bare mer sykmeldt
Liv Brynhildsvoll: Redusert sykelønn er ingen quick fix
Oppdatert statistikk viser at vi nordmenn i gjennomsnitt er sykmeldte 14,9 dager i året, svenskene 11,9 og danskene 8,5 dag. Dette har satt ny fart i debatten om sykelønnsordningen.
Men er det så sikkert at selve sykelønnsordningen, som gir alle full lønn under sykdom, er hovedforklaringen på at Norge har høyere sykefravær enn våre naboland?
Liv Brynhildsvoll er tidligere HR-direktør i nordisk virksomhet. Har også erfaring som tillitsvalgt både i arbeidsgiverforening og fagforening, og er fagkyndig meddommer i arbeidsrettssaker.
Ifølge en NTB-melding har hele to tredjedeler av danskene full lønn under sykdom – og de har altså det laveste sykefraværet av de tre skandinaviske landene!
En vanlig påstand i debatten er at ‘full lønn under sykdom gjør oss sykere’.
Det er all grunn til å mene at dette er en del av forklaringen, men det å redusere lønna under sykdom, altså å innføre egenandeler på sykelønn, er ikke den quick-fixen mange ser ut til å tro.
Store grupper i norsk arbeidsliv har nemlig retten til full lønn under sykdom regulert i enten tariffavtale eller individuell arbeidskontrakt. Tariff-festing gjelder, så vidt jeg vet, hele offentlig sektor. Det gjelder i mediesektoren og, skulle jeg gjette, også innen finans og i øvrige sektorer utenom de tradisjonelle arbeider-områdene. I tillegg står ‘full lønn under sykdom’ i svært mange individuelle arbeidskontrakter – og slett ikke bare for ledere.
Selvsagt kan politikerne redusere refusjonen fra folketrygden, men de kan ikke gå direkte inn og overstyre individuelle eller kollektive avtaler. Dere som er varme talspersoner for egenandeler; hvordan har dere tenkt å løse dette?
Jeg kan ikke se annet enn at slike egenandeler i folketrygden vil gi oss noe tilsvarende det danske systemet. Der er den offentlige dekningen av sykelønn lav, mens altså to tredjedeler likevel har full lønn gjennom avtaler. Likevel har altså danskene nesten halvparten av vårt sykefravær! Så hele løsningen kan vel ikke ligge her?
I tillegg kommer at innføring av karensdag eller lavere prosentvis dekning (80-90 prosent) fra folketrygden vil føre til økte forskjeller; der de med minst fra før får mindre – og de med mer fra før får som før.
Vi risikerer altså å innføre en kur som ikke er gjennomførbar i hele arbeidslivet, og dermed vil øke forskjellene mellom ulike grupper – og som heller ikke løser problemet med høyt sykefravær.
Hvis vi ikke kan eller vil innføre egenandeler for sykmeldte, kan vi ikke da gi arbeidsgiverne større ansvar for kostnadene og for å redusere sykefraværet?
Denne diskusjonen har også skutt fart, bl.a. har forskere ved Frisch-senteret lansert noen forslag til andre endringer i sykelønnsordningen enn det å redusere sykelønna. For detaljer se: «En ny og smartere sykelønnsordning?» (Samfunnsøkonomen nr. 1/2018)
Jeg mener det er verd å overveie et av forslagene deres; om å gi arbeidsgiver noe ansvar for sykelønn i hele sykemeldingsperioden istedenfor som nå alt ansvar i starten.
Derimot har jeg ingen sans for forslaget om å innføre variabel sykepengeperiode avhengig av hel eller gradert sykmelding. Å tenke seg enda lengre sykelønnsperiode enn nå, slik det etter forslaget vil bli med gradert sykemelding, er et blindspor.
Generelt syns jeg forskerne mangler arbeidsgiver-perspektivet i sine vurderinger og forslag. Det er krevende for både store og små arbeidsgivere å tilrettelegge for gradert sykmelding; det skal settes inn vikar, oppgaver skal fordeles på nytt mellom andre medarbeidere – tidsperspektivet er ofte uvisst, friskmeldingsprosenten varierer… osv osv.
Forskning viser også at gradert sykemelding fører til store problemer på arbeidsplassene, rett og slett fordi «frisk-andelen» ikke alltid kan fylles med produktivt arbeid. Når en hel organisasjon er rigget for hele stillinger er det vanskelig å tilpasse arbeidsoppgavene til stadig nye typer graderinger, på ubestemt tid. (En overbevisende forskningsrapport om dette er Solveig Osborg Ose m.fl,: "Sykefravær -gradering og tilrettelegging", Sintef 2012).
Arbeidsgiver har nemlig en (annen) jobb å gjøre. Vi må ikke glemme at bedrifter (både private og offentlige) har kunder og andre interessenter der ute. Det er for å levere tjenester og produkter til eksterne at bedriftene og etatene er til! Det å skape et godt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter for medarbeidere er selvsagt en del av oppgaven. Men arbeidsgiverne kan ikke få hovedansvaret for å få ned sykefraværskostnadene.
Det er ingen grunn til å tro at nordmenn er sykere enn dansker og svensker – vi er bare mer sykmeldte. Nøkkelen til sykmelding er det legene som har. Portvokternes rolle må også være en del av ‘den store sykefraværsdebatten’.
Likte du denne? Da bør du lese Liv Brynhildsvoll om sykmeldte ledere: Er medietrykk en diagnose?
