Jon-Arild Johannessen er Ph.D professor ved Høyskolen Kristiania, Institutt for ledelse og organisasjon. Foto: Søren Langkjær
Jon-Arild Johannessen er Ph.D professor ved Høyskolen Kristiania, Institutt for ledelse og organisasjon. Foto: Søren Langkjær

Hevder Ørjasæter driver aldersdiskriminering

"Man må jo bare håpe at dette er en sideeffekt hun ikke har gjennomtenkt, eller viet en eneste tanke."

Published   Updated

Det er i øyeblikket stor oppmerksomhet om de eldre på arbeidsmarkedet, 50-, 60- og 70-åringene. Ørjasæter har mange påstander og seks argumenter i en artikkel i den avisen hun selv er redaktør i, for å gå imot eldre arbeidstakere. Spørsmålet er: Stemmer det at eldre arbeidstakere et problem, slik Ørjasæter påstår?

Opplevd diskriminering

Da jeg selv er i den aldersgruppen som Ørjasæter argumenterer mot, må jeg innrømme at jeg opplever hennes utsagn som diskriminerende. Jeg har snakket med flere personer som også har den samme opplevelsen. Man må jo bare håpe at dette er en sideeffekt hun ikke har gjennomtenkt, eller viet en eneste tanke.

Når det gjelder alle typer diskriminering er det et fenomen som alltid dukker opp. Den som diskriminerer sier uten unntak, konfrontert med en som opplever å bli diskriminert: «Det er ikke deg det gjelder!». Poenget er imidlertid at diskrimineringen har reelle konsekvenser, også for den enkelte. Når man har uttrykt at det ikke er deg det gjelder, så opparbeider man ikke annet enn en god samvittighet for seg selv. I denne sammenhengen kan man si at den gode samvittigheten står i bunnløs gjeld til den dårlige hukommelsen.

Les saken til Ørjasæter: Høyre med idiotisk forslag om aldersgrenser

Dansk undersøkelse

I en stor arbeidsmarkedsundersøkelse i Danmark om de eldre på arbeidsmarkedet, ble 36.552 personer fra 30 til 74 år intervjuet av Danmarks Statistikk (tilsvarer Statistisk Sentralbyrå i Norge). Denne undersøkelsen kan fås ved henvendelse til Danmarks Statistikk.

Hovedhensikten med undersøkelsen var å finne ut hvordan de eldre skiller seg fra gruppen 30-54-åringer.

Som i Norge er beskjeftigelsen blant 70-74 åringer lav. I Danmark var den på undersøkelsestidspunktet 3,3 prosent. Videre viser undersøkelsen at i gruppen 67-74 år, som er gått ut av arbeidsmarkedet, ønsker 99 prosent av dem ikke å arbeide selv om de fikk anledning til det. Slik sett er det vanskelig å få øye på det store samfunnsproblemet, som Ørjasæter bruker avisen Arbeidsnytt til å forfekte at det ville blitt.

Prestasjoner

I den danske undersøkelsen er det ikke påvist lavere prestasjoner blant de eldre i gruppen 70-74 år. Hvor Ørjasæter har fått sine tall fra, er en gåte. Innlegget til forskerne på Oslo Met i Arbeidsnytt 30. april 2018, Hans Christoffer Aargaard Terjesen og Robert H. Salomon, tilbakeviser også Ørjasæters forskningshenvisninger.

Det man kan si med hennes korstog mot eldre arbeidstakere, er at hun nå virkelig har trått i karakter, for å bruke et dansk uttrykk. Det er ikke første gang Ørjasæter bruker avisspaltene for å angripe eldre arbeidstakere. Det synes rimelig å anta at Ørjasæter har noen ideologiske oppfatninger som hun prøver å formidle, selv om forskningen ikke støtter hennes ideologiske korstog.

Yrkesdeltakelse

De eldre arbeidstakerne (70-74 år) arbeider i ulike funksjoner i henhold til den danske undersøkelsen: i landbruket, innen ledelse på ulike nivåer, håndverksfag, prosess- og maskinarbeid osv. Det er altså ikke bare innen akademiske yrker, hvor det feilaktig hevdes at de eldre stenger for de yngre, gitt den meget lave andelen av de over 70 år som er i lønnet arbeid.

Hvis Ørjasæters argumenter gjelder hva som kan skje i en mulig fremtid, så er det jo enda mer interessant. Hvilken metode i fremtidsforskningen har hun benyttet for å komme frem til denne innsikten? Det finnes et utall av metoder som kan benyttes. Det kunne vært nyttig for mange lesere av Arbeidsnytt å vite hvilken metode Ørjasæter har benyttet. Eller forholder det seg slik at hennes fremtidsanalyse er basert på eget skjønn? I så fall er jo metoden ikke annet enn en ideologi basert på en våken drøm. Å bruke spalteplass på egen synsing er vel litt for drøyt, spesielt i en avis som er eid av en akademisk institusjon.

Utdanningsnivå

I den danske undersøkelsen var det flere yrkesaktive mellom 70 og 74 år som hadde lav utdanning. Mer enn 60 prosent av de som jobbet etter 70 år hadde ikke en akademisk utdanning, men mange hadde videregående skole og fagutdanning. Det er altså ikke i den akademiske konteksten at dette er et tilsynelatende problem.

Nesten halvparten (46 prosent) av de som jobber mellom 70 og 74 år har vært mer enn 20 år på samme arbeidsplass, viser den danske undersøkelsen. Dette er en klar indikasjon på hva ledelsen mener om disse arbeidstakerne.

Det ørjasæterske faktum

Ørjasæters bruk av argumenter og statistikk viser at hun benytter en spesiell logikk. Denne går ut på å gjenta en usannhet mange nok ganger. På denne måten skapes en oppfatning hos leserne om at det er en sannhet, eller i det minste skapes oppfatningen: Ingen røk uten ild. Dette er et kjent fenomen som er brukt gjennom historien av mange, dvs. en usannhet blir sann i folks bevissthet hvis den gjentas ofte nok.

Les saken til Ørjasæter: Høyre med idiotisk forslag om aldersgrenser

Konklusjon i ti punkter

1. Vi er alle klar over redaktørplakaten. Derimot bør man være varsom med å uttale seg på en måte som kan oppleves diskriminerende av andre, under dekke av det frie ord.

2. Ørjasæter, som redaktør av Arbeidsnytt, gjør seg til talsperson for tingliggjøring av eldre arbeidstakere.

3. Når man kaster et argument over gjerdet, så følger ideologien etter. Dette er det mest særpregede med Ørjasæters årelange diskriminering av eldre arbeidstakere.

4. Ørjasæter prøver å ta definisjons- og modellmakt gjennom å være ansvarlig redaktør av avisen Arbeidsnytt, og hun formidler et diskrimineringssynspunkt under dekke av forskningsresultater som ikke eksisterer, eller som er tilfeldig plukket ut. Denne metoden er ikke en seriøs publikasjon verdig.

5. Vitenskap er et moralsk prosjekt, ikke bare et kunnskapsprosjekt. Dette tilsier at argumenter og forskningshenvisninger må være basert på annet en egen synsing. Spesielt gjelder dette hvis man selv fremstår som lærer i akademia.

6. Når man roter rundt i statistikken, kunne det være en fordel å bruke den forsvarlig.

7. Hvis man som Ørjasæter tar noe for gitt som en ideologisk sannhet, så har man også gitt avkall på å forstå fenomenet.

8. Ørjasæter er blitt den ledende talsperson for diskriminering av eldre arbeidstakere i Norge.

9. Harmløs atferd kan definitivt være skadelig i sine konsekvenser, det er bl.a. derfor vi i Norge har en lov mot diskriminering. Det er synd at redaktøren av Arbeidsnytt ikke synes å være seg bevisst denne enkle kjensgjerningen.

10. Refleksjon over sammenhenger og deres konsekvenser er det vi jobber med i akademia. Det er betenkelig at Ørjasæter, som underviser på en norsk høyskole, ikke bringer dette med seg som redaktør av Arbeidsnytt.

Les saken til Ørjasæter: Høyre med idiotisk forslag om aldersgrenser