Hva kan vi lære av svenskene? Ingenting - nesten.
Baard Meidell Johannesen skriver fra Arendalsuka
På tampen av Arendalsuka spurte NHO om vi kunne lære noe av svenskene. Og temaet var inkludering av utsatt grupper i arbeidslivet. Med utsatte grupper mener vi i hovedsak innvandrere. Men det sier vi ikke - i hvert fall ikke svenskene. De snakker heller om invånare.
Den svenske selvforståelsen er at de er så rasistiske at de må ha verdens rauseste innvandringspolitikk for å døyve sin dårlige samvittighet. Så kortversjonen er: Hva kan vi lære av svenskene? Ingen ting.
Baard Meidell Johannesen er «sluttpakkist»fra NHO, der han jobbet i 22 år. Før har han blant annet vært Byråsjef i Kunnskapsdepartementet. Han har jobbet med analyse innen for kompetansespørsmål, arbeidsliv og sosiale ordninger. Han har skrevet over 500 blogger om aktuelle politiske temaer på NHOs hjemmesider.
NHO hadde huket inn en statssekreterare midt i valgkampen. Irene Wennemo fra Arbetsmarknadsdepartementet imponerte ved å gi den borgerlige Alliancen honnør for innstramminger i deres regjeringstid som gjorde det mer lønnsomt å jobbe. I hvert fall reverserte sossarna ikke endringene da de kom til makten. Og de hadde gitt en viss effekt ifølge Wennemo; sysselsettingen hadde gått opp, og utenforskapet ned. Men alle medaljer har sin bakside; ulikhetene hadde økt.
Men Wennemo hadde også et eget tiltak å presentere: Lønnstilskudd til langtidsledige og innvandrere, kombinert med en Nemd som skulle avgjøre dersom bedriftsledelsen og facket ikke ble enige om ansettelse.
Siden tiltaket ikke var iverksatt, var det vanskelig å evaluere. Men statssekreterarens forhåndsevaluering av sitt eget tiltak var klart positiv.
Så langt Sverige, altså. Og erfaringene derfra virker umiddelbart logiske. Det er tunge drivere bak fallet i sysselsetting: Teknologisk utvikling og høy innvandring der innvandrerne har gjennomgående lav kompetanse. Det er ikke enkelt å få dette til å gå i hop. Reduserte lønninger vil nok gi flere arbeidsplasser og lavere trygder flere som vil fylle disse arbeidsplassene. Men da får vi store forskjeller.
Men har svenskene virkelig hatt er positiv vekst i sysselsettingen? (Saken fortsetter under grafen)
Dødsstøtet i debatten ble satt inn av sjefsøkonom i NHO. Riktignok har Sveriges yrkesdeltakelse (blå linje i grafen over) økt og den norske (rød linje) falt i de siste årene. De stiplede linjene illustrerer demografiens innvirkning på sysselsettingen. Over tid har de demografiske utviklingen vært ganske parallell, med en liten fordel Norge,men de siste årene har svenskene fått en del «demografisk drahjelp»
Svenskene ble naturlig nok ikke negativt berørt av oljeprisfallet i 2015, noe som også er en del av forklaringen på de siste årenes utvikling. At Norge i skandinavisk solidaritet har tatt inn i jobb et ikke ubetydelig antall svenske ungdommer, er også en del av bildet.
Det er også verdt å merke seg at Sverige hadde 170.000 arbeidsledige innvandrere i 2017. Det er omtrent dobbelt så mye som samlet ledighet i Norge.
En viss effekt av innstramminger i trygdeytelser, altså, men ellers lite. Man får som kjent ikke i både pose og sekk.
Etter dette var det paneldebatt. I tillegg til arrangørens Nina Melsom, var politikere invitert: Hadia Tajik fra AP og Heidi Nordby Lunde fra Høyre.
Paneldebatter er vanskelig greier, særlig når det er politikere med. De klarer ofte å ødelegge et hvert tilløp til fornuftig diskusjon med en krangel om hvem som kuttet hva når. Det prøvde de denne gangen også, men uten å lykkes helt.
Lunde vant for øvrig debatten på den morsomste replikken. Men det var bare fordi Hareide ikke var der. «Jeg mener sosialdemokratene har rett. I Sverige, ikke i Norge», sa hun og høstet latter fra salen. Det var nok en takknemlig forsamling.
NHOs Melsom pekte på at lønnstilskudd hadde flere sider. Og det var en nyttig påpekning. Lønnstillskudd høres besnærende ut. Det er naturligvis bedre at folk får jobb med et offentlig tilskudd enn at de går på offentlig trygd. Men det man da risikererer, er at de svakeste (som får tilskudd) fortrenger de nest svakeste fra arbeidsmarkedet. Og da er man like langt, eller snarere et skritt tilbake.
Les også Ørjasæter: Tiltaksplasser skaper usunn konkurranse i arbeidsmarkedet
Melsom ville heller slå et slag for NHOs eget program Ringer i Vannet, som kobler bedrift og NAV for å finne arbeidssøkere med en kompetanse som passer bedriftens behov. Og det er jo bra.
Men heldigvis sa verken hun eller noen andre at vi må ha mer av det som virker og mindre av det som ikke virker. Men det var bare fordi Trine Skei Grande ikke var der.
Til panelets ære tjener også at ingen mente svenskenes Nemd var løsningen. Sikkert lurt å la våre naboer teste det ut.
Og honnør til Hadia Tajik, som - sannsynligvis av hensyn til arrangøren - ikke spilte på de ti milliardene i skattelette til de rike. Men det var nok bare fordi Jonas Gahr Støre ikke var der. Han har jo snart løst ethvert tenkelig problem med de pengene.
Så var møtet slutt. Men lunch fikk vi ikke, enda NHO hadde leid et helt Biffhus (det kjente "Mør Biffhus", red.anm.) til møtene sine under Arendalsuka. Kanskje det ikke var mer igjen av de ti skattelettemilliardene?
Det ble med en bagett i kiosken ved Rutebilstasjonen.
Les Meidell Johannesens forrige artikkel fra Arendalsuka: Napoleonskake eller gravøl?
Les også Ørjasæter: Tiltaksplasser skaper usunn konkurranse i arbeidsmarkedet
