Foto: NTB Scanpix
Foto: NTB Scanpix

Storstreik fra 8. april?

Rolf Mæhle forklarer pensjon: Regjeringen kan løse floken

Årets tariffoppgjør i privat sektor er en pensjonsfloke med mange løse tråder. Det er vanskelig å se for seg at vi unngår meklingsbrudd og storstreik fra 8. april uten at regjeringen bidrar for å løse pensjonsfloken.

LO og NHO brøt forhandlingene flere timer før fristen gikk ut torsdag 22. mars. Partene var for langt fra hverandre i forhold til eventuelle endringer i AFP-ordningen, opptjening i obligatorisk tjenestepensjon, dekning av reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere og sist, men ikke minst; lønnstillegget.

Dermed er det opp til Riksmekleren å lete etter en løsning partene kan leve med. Med så mange elementer på forhandlingsbordet, kan det synes som en uoverstigelig oppgave. Men nettopp det at det er flere elementer gjør at utfallet av løsninger er stort. Jokeren sitter regjeringen på; har den noe å gi på pensjonsområdet?

Lønnstillegg og dekning av reise, kost og losji er krevende spørsmål i tariffoppgjøret, men relativt enkle å forstå. Når det gjelder AFP og obligatorisk tjenestepensjon, er utgangspunktet et helt annet; dette er kompliserte problemstillinger som i tillegg berører folk ulikt.

Den tariffestede AFP-ordningen, som for øvrig kun omfatter 4 av 10 arbeidstakere i privat sektor, har ifølge både NHO og LO svakheter. Men de to hovedsammenslutningene er rykende uenige i hva svakhetene består av.

Begge er for så vidt enige om at dagens strenge kvalifiseringskrav er for strenge, men løsningen på dette er de ikke enige om. Siden AFP-ordningen bygger på et trepartssamarbeid der Staten er den tredje parten, må regjeringen på banen dersom det skal gjøres justeringer. Dessuten ligger det nå et forslag til ny offentlig AFP-ordning på bordet, en ordning som skal være lik dagens private AFP – men som i realiteten er vesentlig bedre.

Dermed er det vanskelig å se for seg at LO vil gå med på en svekkelse av dagens private AFP. Kanskje partene, med statens velsignelse og i påvente av en ny offentlig AFP, vil komme til å utsette AFP-spørsmålet til neste års mellomoppgjør?

12-månederskravet for fall

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er annerledes. Dette er en lovbestemt, og ikke tariffestet pensjonsordning. To hovedproblemstillinger knyttet til OTP har dukket opp i dette tariffoppgjøret; 12-månederskravet og opptjening fra første krone.

Obligatorisk tjenestepensjon i korte trekk

• Pensjonsinnskuddet må minst utgjøre 2 % av lønn mellom 1 og 12 G.

• Pensjonsinnskuddet kan maksimalt utgjøre 7 % av lønn opp til 7,1 G og 25,1 % (7 + 18,1 %) av lønn mellom 7,1 -12 G.

• Bunnfradraget på 1 G er frivillig, men 3 av 4 innskuddsordninger har dette bunnfradraget.

• Ansatte må være medlem av pensjonsordningen i over 12 måneder for å få med seg oppspart pensjonskapital.

• Ansatte som har fylt 20 år og jobber minst 20 % stilling skal være med i pensjonsordningen.

Førstnevnte har sin bakgrunn i at dagens lovverk slår fast at en arbeidstaker ikke får med seg opptjent pensjonskapital ved arbeidsforhold kortere enn 12 måneder. LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene har i flere år, inklusive i forpostfektningene til årets tariffoppgjør, kjempet for å fjerne denne bestemmelsen.

Her ligger det an til at de får hjelp av regjeringen; i høringsnotatet om «Egen pensjonskonto mv.» går regjeringen inn for å fjerne 12-månederskravet. Høringsfristen var 21. februar i år, og Finansdepartementet leser nå de mange høringssvarene som med få unntak støtter dette. For å sukre pensjonspillen ytterligere for LO, kan regjeringen signalisere at den vil gjøre den samme endringen i tjenestepensjonsloven (som regulerer den nye tjenestepensjonen, hybridpensjon).

En fjerning av 12-månederskravet vil koste arbeidsgiverne et ukjent antall hundre millioner kroner. Selv om disse problemstillingene er del av en lovprosess, og strengt tatt ikke har noe med lønnsoppgjøret å gjøre, er det utenkelig at de ikke ligger i potten når riksmekleren nå skal lete etter en omforent løsning. Man kunne tenke seg at regjeringen i «samme slengen» drøftet en fjerning av den nedre grensen på 20 år for å foreta pensjonsinnskudd på vegne av arbeidstaker. Men dette er ikke berørt i høringen.

Lengre frem til opptjening fra første krone

Når det gjelder opptjening fra første krone, er perspektivene langt mer usikre enn 12-månederskravet. Denne problemstillingen er heller ikke berørt i nevnte høringsnotat, men flere – deriblant LO – har i sine høringssvar tydelig markert at dette er et viktig tema.

I dagens OTP-lov er nemlig minimumskravet et pensjonsinnskudd på 2 % av inntekt mellom 1 – 12 G. Altså ikke fra første krone. G (grunnbeløpet i folketrygden) er i dag på 93 364 kroner. Men, og det er viktig; arbeidsgiver står fritt i å beregne pensjonsinnskudd fra første krone (se nedenfor).

2 % av dette høres kanskje ikke så mye ut, men over et langt yrkesliv utgjør dette betydelig beløp. Utslagene er store, særlig for dem med lav inntekt. Ved de laveste inntektene kan pensjonen faktisk øke over 30 prosent dersom man får opptjening fra første krone. Den relative effekten er lavere jo høyere inntekt, og bedre pensjonsordning.

Treffer en million arbeidstakere

Disse beregningene treffer mange. Statistikk fra Finans Norge viser at 9 av 10 arbeidstakere i Norge i dag har innskuddspensjon. Av disse har 3 av 4 opptjening fra 1 G (og ikke fra første krone). Et flertall av disse igjen har minimumsordningen, det vil si 2 % pensjonsinnskudd på inntekt mellom 1 – 12 G. Det betyr at nærmere en million arbeidstakere med innskuddspensjon vil nyte godt av opptjening fra første krone, mange av dem med en økning i pensjonen opp mot 30 % årlig.

Det er to veier til obligatorisk opptjening fra første krone; den ene går via lønnsoppgjøret til tariffesting. Dette er svært lite sannsynlig; arbeidsgiversiden er allergisk mot å tariffeste pensjon. Den andre veien går via endring i OTP-loven. Lovveien er, om ikke usannsynlig, så i hvert fall lang. Her må det nok en konsekvensutredning og ny høring til. Det er også lite sannsynlig at regjeringen vil bringe denne muligheten inn i årets tariffoppgjør.

Alt henger sammen med alt; det kan både være hovedproblemet og løsningen på årets tariffoppgjør i privat sektor. Jeg tror at regjeringen må aktivt inn i løpet av oppgjøret, for å få løst opp i flokene. En annen mulighet er at enkelte pensjonsspørsmål blir utsatt til neste tariffoppgjør, i 2019.

Les Ørjasæter om tariffoppgjøret: Tariffoppgjør for dummies

Les Meidell Johannesen om avtalefestet pensjon: Det beste ville vært om AFP opphørte